Thore Myrvang: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Bilde 001.jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}} | {{thumb høyre|Bilde 001.jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}} | ||
'''[[Thore Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og en sentral [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]]-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto [[Johan Castberg]] nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.</onlyinclude> | '''[[Thore Embretsen Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og en sentral [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]]-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto [[Johan Castberg]] nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.</onlyinclude> | ||
Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder. | Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder. | ||
<onlyinclude>Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen [[Olav Andreas Eftestøl]]s stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som [[Skoledirektør|skoledirektør]] i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. </onlyinclude> | Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888. Han ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.<ref>Sigmund Moren (red.), ''Hedmark'', Gyldendal 1978.</ref> | ||
Han var Stortingsmann for Hedmark amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-4. <onlyinclude>Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen [[Olav Andreas Eftestøl]]s stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som [[Skoledirektør|skoledirektør]] i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. </onlyinclude> | |||
Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]]. | Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]]. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25. | På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 20: | ||
*[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).] | *[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14253&uid=ny&idx_side=-61 Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14253&uid=ny&idx_side=-61 Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.] | ||
*Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i ''Norsk biografisk leksikon I''. | *Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i ''Norsk biografisk leksikon I'', s. 552f. | ||
{{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}} | {{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}} | ||
Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 11:57
Mal:Thumb høyre Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858 på Leet i Tynset, død 10. juli 1939 på Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og en sentral Arbeiderdemokrat-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.
Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.
Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888. Han ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1]
Han var Stortingsmann for Hedmark amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-4. Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.
Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.
Referanser
- ↑ Sigmund Moren (red.), Hedmark, Gyldendal 1978.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Stor-Elvdal.
- Samfunnsveven (NSD).
- Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.
- Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i Norsk biografisk leksikon I, s. 552f.