Thore Myrvang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (lenking av oppslagsord)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb høyre|Bilde 001.jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}}
{{thumb høyre|Bilde 001.jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}}
'''[[Thore Embretsen Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og en sentral [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]]-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto [[Johan Castberg]] nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.</onlyinclude>
'''[[Thore Myrvang|Thore Embretsen Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og en sentral [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]]-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto [[Johan Castberg]] nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.</onlyinclude>


Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.
Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.
Linje 26: Linje 26:


{{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}}
{{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}}
{{F1}}
[[Kategori:Ordførere i Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
Linje 33: Linje 32:
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 15:02

Mal:Thumb høyre Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og en sentral Arbeiderdemokrat-politiker. Han var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere.

Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.

Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1] Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening, skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to ti-årene.

Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-4. Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte Johan Castberg over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift Folkeforsikringen.[2]

Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.

Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.

På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.

Referanser

  1. Sigmund Moren (red.), Hedmark, Gyldendal 1978.
  2. Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909, Leiv Mjeldheim: Oslo 1994

Kilder og litteratur