Thore Myrvang: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
(setter inn overskrifter, lenker til Småbrukarlaget) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Thore Myrvang (1858-1939).jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Thore Myrvang (1858-1939).jpg|Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.}} | ||
'''[[Thore Myrvang|Thore Embretsen Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og | '''[[Thore Myrvang|Thore Embretsen Myrvang]]''' (født [[21. januar]] [[1858]] på [[Leet]] i [[Tynset]], død [[10. juli]] [[1939]] på [[Storstu Vestgard]] i [[Stor-Elvdal]]) var lærer og [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]]-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto [[Johan Castberg]] nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i [[Norsk Bonde- og Småbrukarlag]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder. | Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder. | ||
== Arbeiderdemokraten == | |||
Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.<ref>Sigmund Moren (red.), ''Hedmark'', Gyldendal 1978.</ref> Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene. | Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.<ref>Sigmund Moren (red.), ''Hedmark'', Gyldendal 1978.</ref> Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene. | ||
Linje 8: | Linje 12: | ||
Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for [[Venstre]] 1895-1900 og for [[Arbeiderdemokratene]] 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa [[Arbeideren (Oslo 1894-1917)|''Arbeideren'']].<ref>Bjørnstad, Oskar, ''Bjørn frå Landet'', Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9</ref> Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte [[Johan Castberg]] over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift ''Folkeforsikringen''.<ref>''Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909'', Leiv Mjeldheim: Oslo 1994</ref> | Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for [[Venstre]] 1895-1900 og for [[Arbeiderdemokratene]] 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa [[Arbeideren (Oslo 1894-1917)|''Arbeideren'']].<ref>Bjørnstad, Oskar, ''Bjørn frå Landet'', Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9</ref> Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte [[Johan Castberg]] over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift ''Folkeforsikringen''.<ref>''Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909'', Leiv Mjeldheim: Oslo 1994</ref> | ||
== Skole- og småbrukerpolitikeren == | |||
Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen [[Olav Andreas Eftestøl]]s stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som [[Skoledirektør|skoledirektør]] i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. </onlyinclude> | |||
Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]]. | Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]]. | ||
Linje 14: | Linje 20: | ||
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25. | På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25. | ||
Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i det arbeidsutvalget som Norsk Historisk Forening oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning.<ref>Munthe 1920, s. 346.</ref> | Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i det arbeidsutvalget som [[Norsk Historisk Forening]] oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning.<ref>Munthe 1920, s. 346.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 20: | Linje 26: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00430&gardpostnr=275&personpostnr=1766&merk=1766#ovre Folketellinga i 1900 for Stor-Elvdal | *[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00430&gardpostnr=275&personpostnr=1766&merk=1766#ovre Folketellinga i 1900 for Stor-Elvdal] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036414002337/ Folketellinga i 1910 for Stor-Elvdal] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036414002337/ Folketellinga i 1910 for Stor-Elvdal] | ||
*Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920. | *Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920. | ||
Linje 35: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]] | [[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1858]] | [[Kategori:Fødsler i 1858]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1939]] | [[Kategori:Dødsfall i 1939]] | ||
{{F1}} | {{F1}} |
Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 07:06
Mal:Thumb høyre Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858 på Leet i Tynset, død 10. juli 1939 på Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Bakgrunn
Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.
Arbeiderdemokraten
Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1] Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.
Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa Arbeideren.[2] Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte Johan Castberg over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift Folkeforsikringen.[3]
Skole- og småbrukerpolitikeren
Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.
Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.
Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i det arbeidsutvalget som Norsk Historisk Forening oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning.[4]
Referanser
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Stor-Elvdal
- Folketellinga i 1910 for Stor-Elvdal
- Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919, Kristiania 1920.
- Samfunnsveven (NSD).
- Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.
- Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i Norsk biografisk leksikon I, s. 552f.
- Store Norske Leksikon: Venstre