Thore Myrvang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenkjer)
Linje 26: Linje 26:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00430&gardpostnr=275&personpostnr=1766&merk=1766#ovre Folketellinga i 1900 for Stor-Elvdal]
*{{folketelling|pf01037067001766|Thore Myrvang|1900|Stor-Elvdal herred}} (fast bopæl)
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036414002337/ Folketellinga i 1910 for Stor-Elvdal]
*{{folketelling|pf01037045003241|Thore Myrvang|1900|Kristiania kjøpstad}} (midlertidig bosted)
*{{folketelling|pf01036414002338|Tor Myrvang|1910|Stor-Elvdal herred}}
*Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920.
*Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920.
*[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).]
*[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).]

Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 08:39

Mal:Thumb høyre Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av partiets mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bakgrunn

Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.

Arbeiderdemokraten

Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1] Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.

Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa Arbeideren.[2] Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte Johan Castberg over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift Folkeforsikringen.[3]

Skole- og småbrukerpolitikeren

Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.

Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.

På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.

Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i Komitéen for lokalhistorisk forskning som Norsk Historisk Forening oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning,[4]

Referanser

  1. Sigmund Moren (red.), Hedmark, Gyldendal 1978.
  2. Bjørnstad, Oskar, Bjørn frå Landet, Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9
  3. Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909, Leiv Mjeldheim: Oslo 1994
  4. Munthe 1920, s. 346.

Kilder og litteratur