Thore Myrvang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(diverse)
m (hbr)
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.
Myrvang var sønn av gardbruker ''Embret Thoresen Myrvang'' og ''Gidsken Pedersdatter'', født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra [[Hamar lærerhøgskole|lærerseminaret på Hamar]] og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i [[Noren skole]]hus, seinere [[Fram (Stor-Elvdal)|Fram]]. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.


== Arbeiderdemokraten ==
== Arbeiderdemokraten ==
Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde [[Arbeidermøtene|arbeidermøte]] i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte [[Gjøvik Arbeidersamfund]]. Myrvang ble leder for [[Hedemarkens amts arbeiderforening]], med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.<ref>Sigmund Moren (red.), ''Hedmark'', Gyldendal 1978.</ref> Med Castberg som leder i [[Kristians amts arbeiderforening]] skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.


Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfunn. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.<ref>Sigmund Moren (red.), ''Hedmark'', Gyldendal 1978.</ref> Med Castberg som en lederskikkelse i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.
Myrvang var stortingsmann for Hedemarkens Amt for [[Venstre]] 1895-1900 og for [[Arbeiderdemokratene]] 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa [[Arbeideren (Oslo 1894-1917)|''Arbeideren'']].<ref>Bjørnstad, Oskar, ''Bjørn frå Landet'', Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9</ref> Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte [[Johan Castberg]] over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift ''Folkeforsikringen''.<ref>''Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909'', Leiv Mjeldheim: Oslo 1994</ref>  


Myrvang var Stortingsmann for Hedmark amt for [[Venstre]] 1895-1900 og for [[Arbeiderdemokratene]] 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa [[Arbeideren (Oslo 1894-1917)|''Arbeideren'']].<ref>Bjørnstad, Oskar, ''Bjørn frå Landet'', Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9</ref> Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte [[Johan Castberg]] over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift ''Folkeforsikringen''.<ref>''Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909'', Leiv Mjeldheim: Oslo 1994</ref>
Også Myrvangs bror, [[Tore Aaen|Tore Embretsen Aaen]], satt på Stortinget. Han satt i fem perioder&mdash;én færre enn Myrvang&mdash;og hele tida for Venstre.


== Skole- og småbrukerpolitikeren ==
== Skole- og småbrukerpolitikeren ==


Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen [[Olav Andreas Eftestøl]]s stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som [[Skoledirektør|skoledirektør]] i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. </onlyinclude>  
Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen [[Olav Andreas Eftestøl]]s stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som [[Skoledirektør i Hamar|skoledirektør i Hamar stift]]. </onlyinclude>  


Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]].
Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om [[Georgismen|georgismen]] under landsarbeidermøtet på [[Gjøvik]].
Linje 20: Linje 20:
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.  
På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.  


Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i [[Komitéen for lokalhistorisk forskning (1906)|Komitéen for lokalhistorisk forskning]] som [[Norsk Historisk Forening]] oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning,<ref>Munthe 1920, s. 346.</ref>
Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i [[Komitéen for lokalhistorisk forskning (1906)|Komitéen for lokalhistorisk forskning]] som [[Norsk Historisk Forening]] oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning,<ref>Munthe 1920, s. 346.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 29: Linje 29:
*{{folketelling|pf01037045003241|Thore Myrvang|1900|Kristiania kjøpstad}} (midlertidig bosted)
*{{folketelling|pf01037045003241|Thore Myrvang|1900|Kristiania kjøpstad}} (midlertidig bosted)
*{{folketelling|pf01036414002338|Tor Myrvang|1910|Stor-Elvdal herred}}
*{{folketelling|pf01036414002338|Tor Myrvang|1910|Stor-Elvdal herred}}
*Munthe, Gerhard: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920.
* {{hbr1-1|pf01036414002338|Thore Myrvang}}.
*Munthe, Wilhelm: «Den Norske Historiske Forening 1869-1919», i ''Norsk historisk videnskap i femti år 1869-1919'', Kristiania 1920.
*[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).]
*[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=12103 Samfunnsveven (NSD).]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14253&uid=ny&idx_side=-61 Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14253&uid=ny&idx_side=-61 Sør-Østerdal sorenskriveri, panteregister 59 Stor-Elvdal 2, Storstuen Vestgaard fol. 32.]
*Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i ''Norsk biografisk leksikon I'', s. 552f.
*Vasbotten, O. Joh.: «Thore Embretsen Myrvang», i ''Norsk biografisk leksikon I'', s. 552f.
*[http://snl.no/Venstre/ Store norske leksikon: Venstre]
*[http://snl.no/Venstre/ Store norske leksikon: Venstre]
*[http://stortingshistorie.no/2015/11/06/storthingsbrodre/ «Storthingsbrødre»], Stortingshistorie.no


{{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}}
{{DEFAULTSORT:MYRVANG, THORE}}

Sideversjonen fra 18. jan. 2018 kl. 08:56

Mal:Thumb høyre Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bakgrunn

Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.

Arbeiderdemokraten

Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfund. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1] Med Castberg som leder i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.

Myrvang var stortingsmann for Hedemarkens Amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa Arbeideren.[2] Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte Johan Castberg over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift Folkeforsikringen.[3]

Også Myrvangs bror, Tore Embretsen Aaen, satt på Stortinget. Han satt i fem perioder—én færre enn Myrvang—og hele tida for Venstre.

Skole- og småbrukerpolitikeren

Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.

Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.

På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.

Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i Komitéen for lokalhistorisk forskning som Norsk Historisk Forening oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning,[4]

Referanser

  1. Sigmund Moren (red.), Hedmark, Gyldendal 1978.
  2. Bjørnstad, Oskar, Bjørn frå Landet, Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9
  3. Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909, Leiv Mjeldheim: Oslo 1994
  4. Munthe 1920, s. 346.

Kilder og litteratur