Thorvald Andreassen Skaug

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Thorvald Andreassen Skaug (født 25. april 1861, død ?) var lærer og lokalpolitiker på Eina på Toten. Thv. Skaug var ansatt ved Sønsteli skole i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bakgrunn, utdanning og familie

Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Han tok lærerskoleeksamen på Hamar i 1880 og fikk først post som huslærer på Kroken i Stor-Elvdal. I 1882/83 var han lærer i Eidskog. I 1883 vendte han tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole.

Thv. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind fra Vestre Toten, og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden Skinnerviken. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter, og fire av dem tok lærerutdanning. Sønnene Aksel (1892-1954) og Asbjørn Skaug (1896-1978) ble begge lærere og ordførere på Eina. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet kanskje den mest innflytelsesrike slekta i bygda.

Den tredje sønnen, Harald Skaug (1902-?), var også lærer, men bodde og arbeidde i nabobygda Kolbu, i likhet med søstera Gudrun (1900-85). Hanna Skaug (1894-1980) bosatte seg i Oslo, mens Aslaug Skaug (1898-1973) ble husholderske for broren Aksel etter at han ble enkemann.

Anekdoter fra Skaugs tid som lærer

I bygdeboka for Eina er det flere historier om Skaug som lærer. Mens ei jente huska han som «grådig snill», fortalte Ulrik Ingolf Berg (født 1904) om en lærer som både var dyktig og forlangte disiplin.

Jeg var kommet opp i høyere klasse på skolen, og hadde fått Th. Skaug som lærer, og han var meget dyktig, og han ville ha disiplin og oppmerksomhet i klassen. Var det en eller annen som ikke fulgte med i undervisningen, kom brillehuset hans seilende ned på pulten hans. "Kom hit med det!", sa han og så fikk vedkommende ved avleveringen en smekk over fingrene, samt en reprimande om at han eller hun måtte følge med i timen.

Andre framhever at Skaug var en skikkelig pedagog som både foreleste for skoleungene og brukte samtalen som læringsmetode, gjerne med eksempler fra elevenes konkrete hverdag. Ungene rundt Einafjorden var for eksempel vant med å fiske, og Skaug kunne da spørre dem om «Åssen gjør di det når di ska' fiskje, reiser di ut på det djupeste og kaster ut gåna dåre? Nei, dæ gjør vi itte, vi kaster dom på grunna.»

Politisk liv

Fram til 1907 tilhørte Eina Vestre Toten, og Thv. Skaug var i felleskommunens tid kommunerevisor og medlem av medlem av likningskommisjonen. Da Eina ble utskilt som eget herred, ble Skaug valgt inn i det første herredsstyret. Mathias Blilie ble valgt til ordfører, mens Thv. Skaug ble varaordfører. Ettersom Blilie også var stortingsmann og stadig borte fra kommunepolitikken, fungerte Skaug mye av tida som ordfører. I 1911 fikk han også formelt ordførervervet, som han beholdt til 1922.

Sjøl om Eina var den minste kommunen i fylket, hadde kommunepolitikerne nok av oppgaver å ta fatt på. Først måtte de ansette kommunale tjenestemenn, som vegoppsynsmann og herredskasserer, og oppnevne folk til ombud som kirketilyn, skolestyre og fattigstyre. En sjølstendig kommune trengte også et eget kommunehus, og i 1914 sto Folkvang ferdig. 8. januar 1915 ble huset offisielt åpna av ordfører Skaug, som mottok huset på kommunens vegne og takka byggekomiteen og arbeiderne for vel utført arbeid. I Skaugs ordførertid bygde kommunen også gamlehjem på garden Sund.

Thv. Skaug var dessuten formann i organ som forliksrådet, liknings- og overlikningsnemnda, næringsnemnda og jordstyret. Han var takstmann for Hypotekbanken og Kreditforeningen, i tillegg til at han var Einas representant i det felleskommunale elektrisitetsverket TKE (1913-27). Skaug var også lagrette- og domsmann.

Kilder og litteratur

• Bækkelund, Bjørn m.fl.: Totens Bygdebok bind V, Eina, Kapp 1998, s. 141 og 160.
• Folketellinga 1900 for Vestre Toten
• Folketellinga 1910 for Eina
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, 1953, s. 140-149 og 490.