Thorvald Astrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. jan. 2015 kl. 01:04 av Stigrp (samtale | bidrag) (Om arkitekt Thorvald Astrup)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Blant Astrups arbeider var Hydrogenfabrikken på Vemork (kjent fra Tungtvannsaksjonen i 1943) og kinoen Soria Moria i Oslo.

Familie

Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen. Han var bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95).

Liv og virke

Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på Kristiania tekniske skole. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på Kunst- og håndverksskolen samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt Henrik Nissen.

I 1896 begynte Astrup på Technische Hochschule Berlin. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et akriktektkontor i London.

I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) under firmanavnet Thorvald og Henning Astrup.

Thorvald Astrup var produktiv, og er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Blant Astrups arbeider kan nevnes:

  • Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905)
  • Kraftstasjonen i Tyssedal i Odda, Tysso I (1906).
  • Tinnoset stasjon på Tinnosbanen (1909).
  • Hafslund hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Aker (1911).
  • Såheim kraftstasjon, Rjukan II, sammen med Olaf Nordhagen (1912).
  • Tøyen Transformatorstasjon, Ensjøveien 2 i Kristiania (1915).
  • Rånåsfoss kraftstasjon (1920).
  • Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss.
  • Transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Kristiania (1921).
  • Telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Aker (1922).
  • Østmarkseteren i Aker (1926).
  • Hydrogenfabrikken på Notodden (1926).
  • Kikutstua, Nordmarka (1926).
  • Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), ødelagt ved Tungtvannsaksjonen i 1943 (revet i 1974).
  • Kinoen (senere kulturhuset) Soria Moria i Oslo (1928)
  • Margarinfabrikken Norge på Bjølsen i Oslo (1929).
  • Lambertseter Radio (1929).
  • Sodafabrikken på Herøya (1933).
  • Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger han slik som arkitekt (utdrag):

Astrups utvikling som arkitekt kan karakteriseres ved at bygningene frem til ca. 1920 var regionalt inspirerte og stedstilpassede, i 1920-årene gjorde nyklassisisme seg gjeldende og funksjonalisme i 1930-årene. Formspråket ble alltid tilpasset bygningenes funksjon med enkle, klart definerte bygningsvolumer og balanserte, dekorative elementer satt inn i og på rene flater og med en tydelig markering av inngangspartiet.

Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri


Kilder og referanser