lokalhistoriewiki.no

Thorvald Meyers gate

Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i bydel Grünerløkka i Oslo går fra Biermanns gate til Trondheimsveien ved Nybrua over Akerselva.

Thorvald Meyers gate sett sørover fra Biermanns gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Starten av Thorvald Meyers gate sett nordover fra Sannergata.
Foto: Roy Olsen (2019).
Øvre del av Thorvald Meyers gate, sett sørover fra krysset med Øvrefoss.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Thorvald Meyers gate sett sørover ved Hesselbergs gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Thorvald Meyers gate sett nordover.
Foto: Roy Olsen (2013).
Thorvald Meyers gate sett nordover fra Søndre gate.
Foto: Roy Olsen (2019).
Thorvald Meyers gate sett nordover fra Nybrua.
Foto: Roy Olsen (2007).
Thorvald Meyers gate sett fra Nybrua.

Gata er oppkalt etter grosserer Thorvald Meyer (1818–1909). Etter at Meyer i 1861 hadde kjøpt den nordlige delen av Grünerløkka av Hans Fredrik Grüner, ble området nøye planlagt, og han bekostet samtidig opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området. Gata fikk først navnet Gaden af 25. april 1861, men fikk navn etter Thorvald Meyer allerede i 1864.

Gata har, i likhet med parallellgata Markveien, laveste husnummer lengst fra sentrum, og er på den måten ulik nesten alle andre gater i byen. Thorvald Meyers gate er sammen med Markveien Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Tre parker er anlagt i tilknytning til gata: Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass. Thorvald Meyers gate er ei travel trikkegate. Den første trikkelinja var hestesporveien som kom 18. mars 1878 og fulgte gata fra Nybrua til sporveiens stall i nr. 49. Året etter ble linja forlenget til Beierbrua. I nr. 49 var det vognhall, smie og stall for 50 hester. Stallen ble nedlagt i 1899, men huser i 2010 Sekkecentralen som har restaurert deler av anlegget. I 2010 går trikkelinjene 11, 12 og 13 gjennom store deler av Thorvald Meyers gate.

Et betydelig antall bygninger, særlig i området ved Birkelunden, ble freda i 2006. Dette ble gjort ikke bare på grunn av enkeltbygningene, men også for å ta vare på bymiljøet de utgjør.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1
(tidl.) 		1856 Fabrikkbygning Bygning for Foss Spinderi 1856 til 1880, deretter Den Norske Hesteskosømfabrik fra 1885 til 1926/1927, senere annen virksomhet til bygningen ble revet i 1960-åra til fordel for dagens OBOS-høyblokk, ref nr. 5 og friområdet ned mot elva.  
2 1877 Bryggeri Ringnes bryggeri.  
4 1877 Bryggeri Gjærhus tilhørende Ringnes bryggeri.
5 1966 Høyblokk Fossheim borettslag (OBOS), arkitekt Erik Eikrann. 159 leiligheter.  
7 1967 Næringsbygg Unikum, skjerma bedrift eid av Oslo kommune og Kirkens Bymisjon.
9 1967 Næringsbygg
11 1967 Næringsbygg
15 omkr. 1870–1900 Bygård  
17 1889-90 Leiegård og fabrikkbygning for Thorvald Meyer Arkitekt Ingvar Hjorth.  
18 1894 Bygård
19 1889 Bygård Fire etasjes leiegård i pusset tegl, arkitekt Anselm Liljeström  
20 1893 Bygård  
23 1989 Bygård Femetasjers leiegård, oppført for Oslo Byfornyelse. Ark. Narud-Stokke-Wiig v/ Ole Wiig. Freda i 2006.
25 1889 Bygård Arkitekt Ingvar Hjorth. I bakgården arbeiderbolig oppført for Sagene Arbeiderboliger. Freda i 2006  
26 omkr. 1870–1900 Bygård Restauranten Sult og baren Tørst åpna her i 1998. Nå restauranten Mekong. Freda i 2006.  
27 1888 Bygård Arkitekt Ingvar Hjorth. Freda i 2006.  
28 omkr. 1870–1900 Bygård Freda i 2006.  
29 1889 Bygård Arkitekt Ingvar Hjorth.
30 omkr. 1870–1900 Bygård
31 1892 Kirke Paulus kirke, sognekirke for området. Arkitekt Henrik Bull. Freda i 2006.  
32 omkr. 1870–1900 Bygård Freda i 2006.
33 1891 Bygård Ark. Frithjof Aslesen. Freda i 2006.
34 omkr. 1870–1900 Bygård Grosserer Andreas Løvlie etablerte vin- og brennevinsforretning her i 1891.
35 Bygård Freda i 2006.
36 omkr. 1870–1900 Bygård Freda i 2006.
37 2000-åra Bygård Fredet i 2006. Nybygg som står blant eldre gårder. Tidligere bygård revet i 1990-åra for å bygge eldreboliger, noe som ikke ble realisert. I bakre bakgård til tidligere gård lå et lompebakeri, og i framre bakgård en enkel garasje.
38 1876 Brannstasjon/arrestbygning Opprinnelig Grünerløkka brannstasjon og politistasjon. Nå Grünerløkka eldresenter. Arkitekt Jakob Wilhelm Nordan.  
40 omkr. 1870–1900 Bygård Her hadde Oslo Folkerestauranter delkatesseutsalg. Kaféen Fru Hagen åpna her i 1996.  
41 Bygård Fredet i 2006.
42 omkr. 1870–1900 Bygård  
43 omkr. 1870–1900 Bygård  
44 omkr. 1870–1900 Bygård  
45 omkr. 1870–1900 Bygård  
46 1870-åra / 1914 Forsamlingshus Paulus menighetshus fra 1870-åra, bakbygning med tårn fra 1914.  
47 omkr. 1870–1900 Bygård  
48 omkr. 1875 Bygård - 4 etasjer og to bygg (A + B). Edvard Munch flyttet fra Pilestredet i Kristiania sentrum til den da relativt nyetablerte bydelen Grünerløkka og nyoppførte bygården i nr. 48 i 1875.  
49 1877 / 1905 Trikkestall Oppr. stall, vognhall og verksted for Grünerløkklinjen (hestesporvogn). Arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Senere Sekkecentralen. Restaurert i 1990-åra.  
50 omkr. 1870–1900 Bygård Treetasjes murgård. Bakeri fra 1881 til 1950-åra.  
51 omkr. 1870–1900 Bygård  
52 omkr. 1870–1900 Bygård Ved folketellingen i 1885 er Bertha Ræstad, senere skuespiller og broren Arnold Ræstad (1878–1945), utenriksminister 1921–1922, oppført på denne adressen.  
53 1902 Basarbygning Bygning med fire basarboder, arkitekt Paul Kristensen. Tidligere kullager på den store indre gårdsplassen.  
54 1872 Bygård  
55 omkr. 1870–1900 Bygård  
56 1870-åra Kirke Metodistkirken på Grünerløkka.  
56B Bygård  
58 omkr. 1870–1900 Bygård
59 omkr. 1880–1930-åra Bygård Halléngården. Ombygd for Thorleif Hallén 1931–1934, ark. Ole Sverre. Konfeksjonsbutikk til 2002. Interiøret freda 2004, fasade og forretningslokale freda 2008. Bygningen har forfalt siden 2002, og det har vært flere rettsaker omkring vernebestemmelsene (se artikkel om bygningen).  
60 omkr. 1870–1900 Bygård
61 omkr. 1870–1900 Bygård  
62 omkr. 1870–1900 Bygård
63/65/67 omkr. 1870–1900 Bygård Treetasjes gård. Petrine Nielsens konfeksjons- og manufakturforretning holdt til her fra 1879. Petrines stormarked etablert 1967.  
64 omkr. 1870–1900 Bygård
66 omkr. 1870–1900 Bygård  
69 omkr. 1870–1900 Bygård
70 omkr. 1870–1900 Bygård  
71 omkr. 1870–1900 Bygård
72 1911 Fabrikkbygning Oppr. R.E. Ottesen chokolade og konfektfabrik, kjøpt 1911 av Herkules Confektionsfabrikker og nybygg oppført.  
73 1869 Bygård Påbygg fra 1935.  
74 1911 Fabrikkbygning Oppført for Herkules Confektionsfabrikker.
75 omkr. 1870–1900 Bygård  
76B 1918 Fabrikkbygning Oppført for Herkules Confektionsfabrikker.
77 omkr. 1870–1900 Bygård  
78A/B 1896/1897 Bygård Oppført i pusset tegl i fem etasjer i nyrenessanse/nybarokk, ark: Carl Aaman  
78C 1896/1897 Bygård Oppført i pusset tegl i fem etasjer i nyrenessanse/nybarokk, ark: Carl Aaman
79 omkr. 1870–1900 Bygård  
81 omkr. 1870–1900 Bygård Harald R. Fadum Bageri & Husholdningsgshandel, etablert 1871.

1930: Bakermester Olaf Strand. Kjøpt av Oslo byfornyelse i 1981.

 
83 omkr. 1870–1900 Bygård 83A ligger ut mot gata. Det er to bakbygninger, nr. 83B og 88C.  
85 1871–1878 Bygård Oppført for Christiania Arbeiderboliger, stiftet 1851. Oppr. 65 leiligheter på ett rom og kjøkken. Rehabilitert og leiligheter slått sammen til større enheter i første byfornyelsesprosjekt på Grünerløkka 1979–1981.  
89 omkr. 1870–1900 Bygård  

Galleri

  • Paulus menighetshus.
    Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
  • Inngang Ringnes Bryggeri fra 1877, Thorvald Meyers gate 2.
    Foto: As-Arne (2010).

  • Plantegning fra 1918 over Schous bryggeri.

Kilder

Koordinater: 59.93054° N 10.75899° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thorvald_Meyers_gate&oldid=2055106»