Tidslinje over epidemier

Tidslinje over epidemier er en oversikt over epidemier og pandemier i norsk historie. I tidslinja er det en kombinasjon av enkeltår (starten på epidemi) og mer åpne tidsangivelser der det er vanskelig å tidfeste en epidemi sikkert. Oppføringene er gjort så korte som mulig; det vises i stedet til oversiktsartikler om de enkelte sykdommene og enkeltartikler om epidemier.

I tillegg til selve epidemiene er det også tatt med informasjon om tiltak som ble satt i verk utenom sykdomsbølger, det vi i dag vil kalle smittevernsberedskap.

Når man leser denne tidslinja er det viktig å være klar over at den ikke kan være helt uttømmende - det har vært mange lokale epidemier som vi enten ikke har funnet fram til ennå, eller som er tapt bak historiens slør. Videre må man være klar over at når vi fester disse epidemiene til årstall, er det ikke slik at sykdommen alltid forsvinner mellom epidemiene. Lepra, kopper og flere andre sykdommer var endemiske, hvilket vi si at de var alltid til stede med en viss smittefare. Under visse omstendigheter brøt det ut større utbrudd og epidemier.

Middelalderen

Hovedtrekk i middelalderen
	Lepra spredde seg epidemisk i perioder fra 1200-tallet. Pest kom første gang i 1348, og deretter i jevnlige epidemier.

• 1266: Det første leprosariet i Norge ble påbegynt i Bergen; behovet antyder at sjukdommen da hadde fått epidemisk karakter.
• 1348: Svartedauden ramma hele Norge og tok livet av opp mot 2/3 av befolkninga, omkring 220 000 mennesker. Varte til 1350.
• 1359: Barnedauden, ny pestepidemi som særlig ramma barna som ikke hadde vært utsatt for svartedauden, og som varte til 1360.
• 1370: Pesten 1370–1371 spredde seg fra Oslo og ramma det meste av Sør-Norge.
• 1379: Pesten 1379 spredde seg trolig fra Oslo til Bergen.
• 1391: Pesten 1391–1392 spredde seg trolig fra Bergen til Nord-Norge og Vika.
• 1400-tallet: Høyst sannsynlig flere pestepidemier, men det finnes ikke dokumentasjon på dette.
• 1521: Pesten 1521 spredde seg fra Stavanger utover i daværende Stavanger bispedømme og til Bergen.
• 1525: Pesten 1525 ble først nevnt på Hamar, men kom trolig fra Oslo og spredde seg på Østlandet.
• 1529: Pesten 1529–1530 spredde seg i Sør-Norge. Kan være to parallelle epidemier, pest og engelsk svettesyke.

Tidlig nytid 1537–1814

Hovedtrekk i tidlig nytid
	Pest kom fortsatt som jevnlige epidemier fram til 1654. Kopper spredde seg i de første kjente epidemiene. Inokulasjon og vaksinasjon mot kopper ble de første virkelige effektive medisinske tiltakene mot epidemier. Karantene ble tatt inn i lovverket som smittevernstiltak.

• 1547: Pesten 1547–1548 spredde seg trolig fra Vestlandet til hele Sør-Norge.
• 1549: Epidemiene 1549–1550 ble omtalt som pest, men var trolig flekktyfus Opptrådte særlig på Vestlandet og i Telemark.
• 1565: Pesten 1565–1567 spredde seg fra Bergen til hele Sør-Norge Der det finnes kjente tall døde opp mot 40 % av befoikninga.
• 1572: Koppepidemi i Bergen, nevnt av Absalon Pederssøn Beyer.
• 1583: Pesten 1583–1584 ramma Hadeland og Toten hardest.
• 1599: Pesten i Bergen 1599–1601 spredde seg bare i Bergen og nærmeste omegn. Minst 3000 døde i Bergen bare i 1599.
• 1599: Pesten i Trondheim og Nord-Norge 1599/1600–1601 ser ut til å være en separat epidemi, med annet smitteopphav enn den i Bergen..
• 1602: Pesten på Sørlandet 1602–1603 er først nevnt nær Froland, og spredde seg til hele Agder.
• 1603: Pesten på Østlandet 1603 er først nevnt i Tønsberg, og spredde seg i dagens Viken fylke og muligens noe ellers på Østlandet.
• 1618: Pesten på Vestlandet 1618–1619 spredde seg fra Bergen, der minst 4000 døde.
• 1618: Pesten nordafjells 1618 kan ha spredd seg fra Trondheim til Nord-Norge, men det kan også være to separate utbrudd. Siste pestepidemi i Nord-Norge.
• 1625: Pesten i Sørvest-Norge 1625 spredde seg i Rogaland og Agder, og ble første epidemi i Norge der karantene og isolasjon ble brukt effektivt.
• 1625: Pesten i Bratsberg len 1625–1626: Muligens spredd fra Langesund til store deler av Telemark.
• 1629: Pesten i Bergen 1629 spredde seg ikke utafor byen på grunn av effektive isolasjonsbestemmelser.
• 1629: Pesten i Trondheim 1629 spredde seg trolig ikke utafor byen.
• 1630: Pesten i Christiania 1630 tok livet av mer enn en tredjedel av Christianias befolkning.
• 1630: Pesten i Nedre Buskerud gikk i flere bølger 1630–1632. Trolig spredd fra Bragernes til Kongsberg og Eiker.
• 1637: Pesten i Bergen 1637–1638 krevde mer enn 2500 liv. Mange av barna som døde kan ha dødd av et parallelt utbrudd av vannkopper.
• 1639: Pesten i Nedre Buskerud kan ha kommet fra Bragernes, og spredde seg som i 1630–1632 til Kongsberg og Eiker.
• 1654: Pesten på Østlandet 1654 kan være opptil seks separate epidemier, men kan også ha hengt sammen. Christiania ble hardest ramma. Dette ble det siste året med pest i Norge.
• 1669: Meslingepidemi, den første kjente i Norge.
• 1755: Første kjente inokulasjon mot kopper utført i Trondheim. Inokulasjon hadde høy risiko, men inntil vaksine kom rundt århundreskiftet var dette eneste måte å bremse sjukdommen på.
• 1773: Dysenteriepidemi i Trondheims stiftamt.
• 1800: Odderøya karantenestasjon ble anlagt utafor Kristiansand, etter vedtak fra året før.
• 1801: Første koppevaksine i Norge gitt av Magnus Andreas Thulstrup i Christiania.
• 1804: Karantenedireksjonen ble oppretta.
• 1810: Påbud om koppevaksinering før konfirmasjon.

1814–1945

Hovedtrekk i perioden 1814–1945
	Kolera herja regelmessig mellom 1832 og 1873. Kopper ble gradvis slått tilbake gjennom massevaksinering. Økt forståelse for smitteveier og framveksten av mikrobiologi førte til nye tiltak. Spanskesyken ble den så langt siste pandemien med høy dødelighet over forholdsvis kort tid i Norge. Mot slutten av perioden fantes det vaksiner eller andre tiltak mot svært mange av de epidemiske sykdommene.

• 1819: Koppepidemi i Christiania, som førte til kraftig intensivering av vaksineprogrammet.
• 1830-åra: Kraftig oppblomstring av lepra langs kysten, og spesielt på Vestlandet.
• 1832: Koleraepidemien i Drammen 1832 var første større utbrudd av kolera i Norge. 23 personer døde.
• 1833: Koleraepidemi i Christiania, det første utbruddet i hovedstaden. Minst 800 døde.
• 1833: Koleraepidemi i Moss. Kom trolig med fartøy fra Drammen. 46 døde.
• 1834: Koleraepidemi i Moss. Kom trolig fra Fredrikstad via Horten.
• 1845: Omfattende difteriepidemi i Trondheim, som varte til 1848. Førte til at sjukdommen ble kjent som den trondhjemske halsesyke.
• 1848: Koleraepidemi i Bergen, det første kjente utbruddet i byen. 619 døde i perioden desember 1848 til april 1849.
• 1849: Koleraepidemi i Tysnes, se Kolerakyrkjegarden på Dukaneset.
• 1850: Koleraepidemi i Christiania. 87 døde.
• 1853: Koleraepidemi i Christiania. 1421 døde i perioden juni til november 1853, hvilket tilsvarer omkring 4 % av befolkninga.
• 1853: Koleraepidemi i Moss. 39 døde mellom august og desember 1853. Kan ha kommet fra Christiania, men kan også ha vært separat epidemi.
• 1856: Nasjonal register over leprapasienter oppretta, som verdens første landsomfattende pasientregister.
• 1859: Dysenteriepidemi i Telemark, brøt ut i Gjerde ved Kragerø. Omkring 600 døde.
• 1872: Hovedøya karantenestasjon ble opprettet.
• 1866: Koleraepidemi i Christiania. Bedre smitteforståelse førte til at utbruddet raskt ble slått ned.
• 1868: Polioepidemi i Sør-Odal, den første kjente i Norge og muligens også den første i verden. Sykdommen opptrådte etter dette epidemisk i Norge fram til 1951.
• 1890: Tuberkulose opptrådte fra rundt 1890 epidemisk fram til etterkrigstida; sykdommen hadde vært kjent også lenge før dette, men i langt mindre målestokk.
• 1902: Meslingepidemi i Kristiania, som varte til 1903. I løpet av 1902 ble over 3000 syke, og 163 av dem døde.
• 1908: Koppepidemi i Kristiania. 245 ble syke i det som ble siste store utbrudd av kopper i Norge.
• 1918: Spanskesyken, en uvanlig dødelig influensa av typen A(H1N1) som ramma ungdom og voksne spesielt hardt. Anslagsvis 15 000 døde i Norge.
• 1930-åra: Kraftig økning av lungekreft på grunn av tobakksrøyking. Avtakende på 2000-tallet på grunn av nedgang i antall røykere.
• 1930-åra: Kraftig økning i hjerte- og karsykdommer. Avtakende fra 1970-åra.
• 1940: Difteriepidemi, varte til 1943.
• 1942: Vaksine mot difteri ble tilgjengelig. Dette bidro sterkt til å bremse opp og til slutt stoppe epidemien som starta i 1940.

Etter 1945

Hovedtrekk i tida etter 1945
	Økt innsats på folkehelse og vaksinering førte til færre store utbrudd. Nye influensapandemier herja verden, men gjorde ikke på langt nær så stor skade som spanskesyken. Epidemisk spredning av ikke-smittsomme sykdommer tiltok. Hiv/aids-epidemien førte til stigmatisering av risikogrupper. Koronapandemien i 2020 snudde hverdagen på hodet for store deler av verdens befolkning.

• 1951: Polioepidemi, siste store utbrudd av sykdommen i Norge med omkring 2100 tilfeller.
• 1957: Asiasyken, influensapandemi av typen A(H2N2). Omkring 1100 døde i Norge 1957–1958.
• 1960-åra: Voldsom økning av mesoteliom (lungehinnekreft) på grunn av asbest. Begynte å avta et par tiår etter at asbest ble forbudt i 1985.
• 1969: Hong Kong-syken, influensapandemi av typen A(H3N2). Omkring 1800 døde i Norge 1969–1970.
• 1970-åra: Krybbedød førte i perioden fra 1970-åra til 1990-åra til dramatisk økning i spedbarnsdødelighet; det var omkring 1000 dødsfall med denne årsaken.
• 1980: Meslingepidemi, det siste landsomfattende, større utbruddet av denne sjukdommen.
• 1983: Hiv/aids hadde særlig tydelig epidemisk spredning 1983–1988, deretter mindre smittebølger. 703 døde i perioden 1983–2019, med kraftig avtakende dødstall.
• 1996: Meslingutbrudd på Nesodden, 82 registrerte tilfeller.
• 2002: Siste dødsfall i Norge på grunn av lepra.
• 2009: Svineinfluensa, influensapandemi av typen A(H1N1). Krevde mange liv i andre land, men ble forholdsvis mild i Norge. Har siden blitt vanlig sesonginfluensa.
• 2015: Kusmaepidemi blant studenter i Trondheim og Bergen.
• 2020: Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19) - pågående pandemi.