Tilla Valstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Husflidslaget)
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}}
<onlyinclude>{{thumb|Tilla Valstad 000480.jpg|Tilla Valstad taler 17. mai 1945.|Ukjent / ''Budstikka''.}}</onlyinclude>
'''[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]]''' f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude>
{{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}}
<onlyinclude>'''[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]]''' f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude>


Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref>  
Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref>  
Linje 24: Linje 25:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
*Aastebøl, Ingun: ''Tilla Valstad : kreativ kvinne i kulturens tjeneste''. Utg. Asker museum. 1995.
*{{hbr1-1|pf01037030002805|Tilla Valstad}}


{{DEFAULTSORT:Valstad, Tilla}}
{{DEFAULTSORT:Valstad, Tilla}}
Linje 35: Linje 39:
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
[[kategori:AB-leksikon]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}

Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 07:56

Tilla Valstad taler 17. mai 1945.
Foto: Ukjent / Budstikka.
Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.
Foto: Olve Utne (2007)

Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad f. Christiansen (født i Tønsberg 31. juli 1871, død 5. august 1957 i Asker) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i Kristiania. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.

Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved Vaterland skole fra 1898 til 1920, noe som blant annet resulterte i debutromanen Et år i Vaterland fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i Vaterland, og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.[1]

Inspirert av friluftsskolebevegelsen i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på Brusetkollen i Asker.[2] Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo Sanitetsforening, men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo. I 1932 var Valstad også en av grunnleggerne av Asker Husflidslag, og holdt blant annet vevkurs.

Tilla Valstad og mannen Otto utgjorde sammen med Arne og Hulda Garborg kjernen i et frodig kunstner- og forfattermiljø på Hvalstad i Asker. Ekteparet Valstad testamenterte i 1949 hjemmet sitt til Asker museum, og er i dag sentrum for museets samlinger.

Bibliografi

  • 1918: Æsops fabler
  • 1925: Et år i Vaterland
  • 1932: Teodora Bok - roman
  • 1935: Teodora kommer hjem - roman
  • 1941: Men størst av alt er kjærligheten - roman, siste bind om Teodora
  • 1941: Mor på gården : hun som var, og hun som er
  • 1951: Et år i Vaterland
  • 1953: Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær
  • 1954: Den første husmorskolen[3]

Illustrasjoner

Referanser