Tilla Valstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]] f. Christiansen, ble født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871 og døde 5. august 1957 i [[Asker]]. Hun var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]] f. Christiansen, ble født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871 og døde 5. august 1957 i [[Asker]]. Hun var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude> | ||
Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland Skole (Oslo)|Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref> | Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland Skole (Oslo)|Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref> | ||
Inspirert av [[friluftsskolebevegelsen]] i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på [[Brusetkollen]] i Asker.<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/valstad/tilla.html Tilla Valstad på høyskolen i Vestfolds nettsider.]</ref> Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Sanitetsforening]], men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo. | Inspirert av [[friluftsskolebevegelsen]] i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på [[Brusetkollen]] i Asker.<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/valstad/tilla.html Tilla Valstad på høyskolen i Vestfolds nettsider.]</ref> Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Sanitetsforening]], men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo. | ||
Sideversjonen fra 28. jul. 2010 kl. 16:48
Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad f. Christiansen, ble født i Tønsberg 31. juli 1871 og døde 5. august 1957 i Asker. Hun var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i Kristiania. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.
Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved Vaterland skole fra 1898 til 1920, noe som blant annet resulterte i debutromanen Et år i Vaterland fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i Vaterland, og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.[1]
Inspirert av friluftsskolebevegelsen i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på Brusetkollen i Asker.[2] Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo Sanitetsforening, men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo.
Tilla Valstad og mannen Otto var del av kunstnermiljøet Lysaker-kretsen.
Bibliografi
- 1918: Æsops fabler
- 1925: Et år i Vaterland
- 1932: Teodora Bok - roman
- 1935: Teodora kommer hjem - roman
- 1941: Men størst av alt er kjærligheten - roman, siste bind om Teodora
- 1941: Mor på gården : hun som var, og hun som er
- 1951: Et år i Vaterland
- 1953: Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær
- 1954: Den første husmorskolen[3]
Illustrasjoner
- Bysta av Tilla Valstad Utført av Anne Grimdalen i 1937.