Tilla Valstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Illustrasjoner: lenkefiks)
(bytter bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Vaterland1900.jpg|thumb|Slik så Vaterland ut, med mange små gater, da Valstad var lærer her.]][[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]] f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude>
<onlyinclude>{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}}
'''[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]]''' f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude>


Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland Skole (Oslo)|Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref>  
Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland Skole (Oslo)|Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref>  

Sideversjonen fra 18. sep. 2013 kl. 09:41

{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}} Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad f. Christiansen (født i Tønsberg 31. juli 1871, død 5. august 1957 i Asker) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i Kristiania. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.

Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved Vaterland skole fra 1898 til 1920, noe som blant annet resulterte i debutromanen Et år i Vaterland fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i Vaterland, og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.[1]

Inspirert av friluftsskolebevegelsen i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på Brusetkollen i Asker.[2] Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo Sanitetsforening, men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo.

Tilla Valstad og mannen Otto utgjorde sammen med Arne og Hulda Garborg kjernen i et frodig kunstner- og forfattermiljø på Hvalstad i Asker. Ekteparet Valstad testamenterte i 1949 hjemmet sitt til Asker museum, og er i dag sentrum for museets samlinger.

Bibliografi

  • 1918: Æsops fabler
  • 1925: Et år i Vaterland
  • 1932: Teodora Bok - roman
  • 1935: Teodora kommer hjem - roman
  • 1941: Men størst av alt er kjærligheten - roman, siste bind om Teodora
  • 1941: Mor på gården : hun som var, og hun som er
  • 1951: Et år i Vaterland
  • 1953: Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær
  • 1954: Den første husmorskolen[3]

Illustrasjoner

Referanser