Tingelstadhøgda natur- og kultursti: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Kulturminneløype |kommunevåpen = 0534 Gran komm.png |nettsted = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda Gran kommune |fy...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kulturminneløype
|kommunevåpen    = 0534 Gran komm.png
|nettsted        = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda Gran kommune
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Oppland
}}
'''[[Tingelstadhøgda natur- og kultursti]]''' er en skiltet løype som har blitt satt sammen på [[Tingelstadhøgda]] i [[Gran kommune]] i [[Oppland fylke]].
'''[[Tingelstadhøgda natur- og kultursti]]''' er en skiltet løype som har blitt satt sammen på [[Tingelstadhøgda]] i [[Gran kommune]] i [[Oppland fylke]].


<onlyinclude>Langs løypen finnes 30 skilt med detaljerte kart og informasjon om natur, kultur og historie på [[Tingelstadhøgda]]. Disse er plassert langs løypens tre sløyfer, som alle starter ved [[Hadeland Folkemuseum]]. Nasjonalt sett er [[kulturlandskap]]et som løypen går gjennom, [[Granavollen]] – Tingelstadhøgda - [[Røykenvika]], et verdifullt kjerneområde. Blant løypens stopp er blant annet [[Kakkelhaugene]] med syv [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]], [[Tingelstad gamle kirke]] som antagelig er bygget i [[1220-årene]] og elven [[Vigga]] som kommer fra  [[Grua]] og renner ut i [[Jarenvannet]]. På slutten av 1800-tallet etablerte flere ulike typer bedrifter seg her, blant annet innen trevareindustri, [[Gjefsen Brenneri]], stamper for vadmel og verken, en spikerhammer og [[Andfossen Sag]]. En annen bedrift langs elven er [[Molstadkvern mølle]], en av landets få bevarte bygdemøller. Ved elven ligger også to av [[Dvergsten]]s tidligere [[husmannsplass]]er, Saga og Bortafor. På nedsiden av riksveien lå tidligere [[Røykenvikbanen]]s jernbanespor, banen forbandt [[Grefsen]] og [[Røykenvik stasjon]]. Det åpne [[firkanttun]]et på [[Nordgard'n Grinaker]] er typisk for [[Hadeland]]. Ved [[Grinaker]] lå [[Grinaker kirke]] som antagelig ble bygget tidlig på [[1100-tallet]]. Ved en av de andre Grindakergårdene, [[Grinaker Søndre]], «Nistua», har funn fra tiden mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr blitt gjort. Ved [[Tingelstad kirke]] ligger [[Klokkerlåven (Gran)|Klokkerlåven]] som for en stor del ble bygget av materialer fra Hadelands siste [[stavkirke]], [[Grinaker stavkirke]]. [[Den Bergenske Hovedveg]] passerer like forbi [[Øvre Alm]] («Majorsalm»). Den neste gården som passeres er [[ryttergård]]en [[Tuv]]. Ved veien mellom [[Granavollen]] og Tingelstad gamle kirke ligger gården [[Korshagen]]. Prost [[Andreas Christian Krog]] var lenge alvorlig syk og i [[1795]] lot han gården [[Sjo]] bli bygget som presteenkesete.</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Tingelstadhøgda natur- og kultursti|Langs løypen]] finnes 30 skilt med detaljerte kart og informasjon om natur, kultur og historie på [[Tingelstadhøgda]]. Disse er plassert langs løypens tre sløyfer, som alle starter ved [[Hadeland Folkemuseum]]. Nasjonalt sett er [[kulturlandskap]]et som løypen går gjennom, [[Granavollen]] – Tingelstadhøgda - [[Røykenvika]], et verdifullt kjerneområde. Blant løypens stopp er blant annet [[Kakkelhaugene]] med syv [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]], [[Tingelstad gamle kirke]] som antagelig er bygget i [[1220-årene]] og elven [[Vigga]] som kommer fra  [[Grua]] og renner ut i [[Jarenvatnet]]. På slutten av 1800-tallet etablerte flere ulike typer bedrifter seg her, blant annet innen trevareindustri, [[Gjefsen Brenneri]], stamper for vadmel og verken, en spikerhammer og [[Andfossen Sag]]. En annen bedrift langs elven er [[Molstadkvern mølle]], en av landets få bevarte bygdemøller. Ved elven ligger også to av [[Dvergsten]]s tidligere [[husmannsplass]]er, Saga og Bortafor. På nedsiden av riksveien lå tidligere [[Røykenvikbanen]]s jernbanespor, banen forbandt [[Grefsen]] og [[Røykenvik stasjon]]. Det åpne [[firkanttun]]et på [[Nordgard'n Grinaker]] er typisk for [[Hadeland]]. Ved [[Grinaker]] lå [[Grinaker kirke]] som antagelig ble bygget tidlig på [[1100-tallet]]. Ved en av de andre Grindakergårdene, [[Grinaker Søndre]], «Nistua», har funn fra tiden mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr blitt gjort. Ved [[Tingelstad kirke]] ligger [[Klokkerlåven (Gran)|Klokkerlåven]] som for en stor del ble bygget av materialer fra Hadelands siste [[stavkirke]], [[Grinaker stavkirke]]. [[Den Bergenske Hovedveg]] passerer like forbi [[Øvre Alm]] («Majorsalm»). Den neste gården som passeres er [[ryttergård]]en [[Tuv]]. Ved veien mellom [[Granavollen]] og Tingelstad gamle kirke ligger gården [[Korshagen]]. Prost [[Andreas Christian Krog]] var lenge alvorlig syk og i [[1795]] lot han gården [[Sjo]] bli bygget som presteenkesete.</onlyinclude>


==Stoppesteder underveis==
==Stoppesteder underveis==
Linje 39: Linje 34:
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda-kart Kart over løypen på loype.kulturminneaaret2009.no]
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda/natur-og-kulturstien-pa-tingelstadhogda-kart Kart over løypen på loype.kulturminneaaret2009.no]


{{Kulturminneløypa}}
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[kategori:landskapsvern]]

Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 08:04

Tingelstadhøgda natur- og kultursti er en skiltet løype som har blitt satt sammen på Tingelstadhøgda i Gran kommune i Oppland fylke.

Langs løypen finnes 30 skilt med detaljerte kart og informasjon om natur, kultur og historie på Tingelstadhøgda. Disse er plassert langs løypens tre sløyfer, som alle starter ved Hadeland Folkemuseum. Nasjonalt sett er kulturlandskapet som løypen går gjennom, Granavollen – Tingelstadhøgda - Røykenvika, et verdifullt kjerneområde. Blant løypens stopp er blant annet Kakkelhaugene med syv gravhauger fra jernalderen, Tingelstad gamle kirke som antagelig er bygget i 1220-årene og elven Vigga som kommer fra Grua og renner ut i Jarenvatnet. På slutten av 1800-tallet etablerte flere ulike typer bedrifter seg her, blant annet innen trevareindustri, Gjefsen Brenneri, stamper for vadmel og verken, en spikerhammer og Andfossen Sag. En annen bedrift langs elven er Molstadkvern mølle, en av landets få bevarte bygdemøller. Ved elven ligger også to av Dvergstens tidligere husmannsplasser, Saga og Bortafor. På nedsiden av riksveien lå tidligere Røykenvikbanens jernbanespor, banen forbandt Grefsen og Røykenvik stasjon. Det åpne firkanttunetNordgard'n Grinaker er typisk for Hadeland. Ved GrinakerGrinaker kirke som antagelig ble bygget tidlig på 1100-tallet. Ved en av de andre Grindakergårdene, Grinaker Søndre, «Nistua», har funn fra tiden mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr blitt gjort. Ved Tingelstad kirke ligger Klokkerlåven som for en stor del ble bygget av materialer fra Hadelands siste stavkirke, Grinaker stavkirke. Den Bergenske Hovedveg passerer like forbi Øvre Alm («Majorsalm»). Den neste gården som passeres er ryttergården Tuv. Ved veien mellom Granavollen og Tingelstad gamle kirke ligger gården Korshagen. Prost Andreas Christian Krog var lenge alvorlig syk og i 1795 lot han gården Sjo bli bygget som presteenkesete.

Stoppesteder underveis

Kakkelhaugene

Kakkelhaugene

Tingelstad gamle kirke

Tingelstad gamle kirke

Vigga

Vigga

Røykenvikbanen

Røykenvik stasjonsområde.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.

Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.

Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".
Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.

Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957.

Nordgard'n Grinaker

Nordgard'n Grinaker

Grinaker kirke

Grinaker kirke

Grinaker Søndre

Grinaker Søndre

Klokkerlåven

Klokkerlåven (Gran)

Sjo

Sjo

Ekstern lenke


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Tingelstadhøgda natur- og kultursti er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.