Titus Bülches manntall 1663-1666: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(illustrasjon)
Linje 17: Linje 17:


== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
{{thumb|Manntallet 1664 Flesvik.png|Utsnitt fra Sogneprestenes manntall 1664-1666, [[Feiring sokn]] i [[Eidsvoll prestegjeld]]. [[Hønse Hansen Flesvik|Hønse Hansen]] og sønnen [[Helge Hønsesen Flesvik|Helge Hønsesen]] på garden [[Flesvik (Eidsvoll gnr. 243)|Flesvik]].}}
Enkelte spesielle sider ved dette mantallet er nevnt over, men vi skal her oppsummere noen viktige punkter omkring bruken av det som kilde til lokal- og slektshistorie:
Enkelte spesielle sider ved dette mantallet er nevnt over, men vi skal her oppsummere noen viktige punkter omkring bruken av det som kilde til lokal- og slektshistorie:
* Det finnes enkelte unntak fra regelen om at kun menn skulle føres opp; der ei kvinne var oppsitter og dermed skattepliktig ble hun ført opp i manntallet. Et søk i manntallet for [[Hadeland prosti]] avslører at det er 1384 menn og 13 kvinner som er oppført der; det er altså en forsvinnende liten del av kvinnene som er tatt med.
* Det finnes enkelte unntak fra regelen om at kun menn skulle føres opp; der ei kvinne var oppsitter og dermed skattepliktig ble hun ført opp i manntallet. Et søk i manntallet for [[Hadeland prosti]] avslører at det er 1384 menn og 13 kvinner som er oppført der; det er altså en forsvinnende liten del av kvinnene som er tatt med.

Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 10:11

Fra manntallet for Romedal prestegjeld på Hedmarken.

Titus Bülches manntall 1663-1666 er en samlebetegnelse på flere serier manntall som ble tatt opp i Norge på 1660-tallet. Manntallene er de eldste i sitt slag i verden og har navn etter initiativtakeren, den danske embetsmannen Titus Bülche, som i 1662 var blitt kommissær for kirkene i Norge.

På en inspeksjonsreise til kirkene i Setesdal i 1662 ble Titus Bülche interessert i å kartlegge den mannlige befolkninga. Trolig er et manntall for Drangedal, datert tidlig i 1663, det eldste. Å ta opp manntall var utenfor Bulches egentlige mandat, men sommeren 1663 fikk han kong Fredrik IIIs støtte til prosjektet. Et kongebrev datert 20. september 1663 påla embetsmennene i Norge å hjelpe Bülche med å få satt opp riktige manntall.

Både sogneprestene og futene ble bedt om å sende inn manntall, visstnok for at det skulle være mulig å kontrollere manntallene opp mot hverandre. I løpet av 1664 kom det mange svar inn, og hvis Bülche fant at manntallene var for dårlige, ble det gitt beskjed om at nytt manntall måtte sendes inn. Etter noen embetsmenn er det derfor bevart to manntall fra 1664–1665, og da er sannsynligvis det yngste det mest pålitelige.

Den første instruksen hadde pålagt embetsmennene å lage manntall over mannspersoner over 12 år. Dette ble etter hvert funnet utilfredstillende, og 30. oktober 1665 gikk det ut ordre til biskopene om at det skulle settes opp nye manntall der også menn under 12 år skulle inkluderes. Resultatet av dette ble serien med sogneprestmanntall fra 1666, skjønt enkelte var trege med arbeidet og ikke leverte før 1669. Disse manntallene er varierende utformet; noen sogneprester lagde helt nye manntall, mens andre laget tilleggsmanntall med bare gutter under 12 år. Forskjellige mellomvarianter kom også inn.

Titus Bülche planla å samordne opplysningene fra alle manntallene slik at myndighetene i København kunne gjøre seg nytte av dem. Dette rakk han først og fremst for stiftene Stavanger og Trondheim, og bare for manntallene som kom inn i 1664 og 1665. Siden ble han opptatt med andre oppgaver. Disse bearbeidede manntallene fra Bülches hånd er bevart som såkalte «tilleggsmanntall» og inneholder forsøk på statistisk bearbeiding av materialet.

Manntallene omfattet ikke byene og Finnmark. Ellers er det kun Fron prestegjeld som mangler i sin helhet.

Historikeren Torkel Halvorsen Aschehoug foretok i 1848 en fullstendig statistisk behandling av manntallene og kom fram til at Norges befolkning i 1665 var rundt 450 000.

Manntallene oppbevares i Riksarkivet, og er skanna. Deler av materialet er transkribert, og er dermed søkbart i Digitalarkivet og Historisk befolkningsregister.

Bruk i lokal- og slektshistorie

Utsnitt fra Sogneprestenes manntall 1664-1666, Feiring sokn i Eidsvoll prestegjeld. Hønse Hansen og sønnen Helge Hønsesen på garden Flesvik.

Enkelte spesielle sider ved dette mantallet er nevnt over, men vi skal her oppsummere noen viktige punkter omkring bruken av det som kilde til lokal- og slektshistorie:

  • Det finnes enkelte unntak fra regelen om at kun menn skulle føres opp; der ei kvinne var oppsitter og dermed skattepliktig ble hun ført opp i manntallet. Et søk i manntallet for Hadeland prosti avslører at det er 1384 menn og 13 kvinner som er oppført der; det er altså en forsvinnende liten del av kvinnene som er tatt med.
  • Der det finnes to manntall over samme område er det yngste stort sett det sikreste. Dette skyldes at det første ble veiet og funnet for lett, slik at det kom krav om nytt opptak av manntall med innskjerpa krav.
  • Nedre aldersgrense for å bli tatt med i det opprinnelige manntallet var 12 år. For å funne yngre menn må man lete i sokneprestenes manntall.
  • Sokneprestenes manntall er utforma på forskjellige måter, og må sees sammen med fogdenes manntall for å være sikker på at man får med alt.
  • Manntallene for de ulike områder er bundet inn og forsynt med en innholdsfortegnelse skrevet på maskin. Man får dermed hjelp tll å finne fram til rett side, men selve manntallet er håndskrevet med 1600-tallets gotiske skrift.

Eksterne lenker