Toftes Gave: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Toftes gave sovesal.jpg|Sovesal på Toftes Gave på Helgøya, fotografert mellom 1909 og 1923.|[[Martin A. Finborud]].}} | {{thumb|Toftes gave sovesal.jpg|Sovesal på Toftes Gave på [[Helgøya]], fotografert mellom 1909 og 1923.|[[Martin A. Finborud]].}} | ||
'''[[Toftes Gave]]''' ble oppretta som guttehjem for «feiltilpassede gutter» i [[Oslo|Christiania]] i 1844, og flytta senere til [[Ullensaker kommune|Ullensaker]] og til slutt til [[Helgøya (Hedmark)|Helgøya]] i [[Nes kommune (Hedmark)|Nes i Hedmark]]. I likhet med andre guttehjem fra denne perioden, som [[Bastøy skolehjem]], er hjemmets historie forbundet med overgrep og voldsbruk mot guttene som ble sendt dit. | '''[[Toftes Gave]]''' ble oppretta som guttehjem for «feiltilpassede gutter» i [[Oslo|Christiania]] i 1844, og flytta senere til [[Ullensaker kommune|Ullensaker]] og til slutt til [[Helgøya (Hedmark)|Helgøya]] i [[Nes kommune (Hedmark)|Nes i Hedmark]]. I likhet med andre guttehjem fra denne perioden, som [[Bastøy skolehjem]], er hjemmets historie forbundet med overgrep og voldsbruk mot guttene som ble sendt dit. | ||
Institusjonen ble grunnlagt av kjøpmannen [[Andreas Tofte]], som i 1837 hadde blitt Christianias første ordfører. Det holdt til i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] de første årene. I 1847 ble det overdratt til kommunen som et legat. Hjemmet flytta i 1858 til Ullensaker, hvor det holdt til fram til 1876. Det ble da flytta til gården [[Sund (Helgøya)|Sund]] på Helgøya, som er stedet de fleste forbinder med Toftes gave. | Institusjonen ble grunnlagt av kjøpmannen [[Andreas Tofte]], som i 1837 hadde blitt Christianias første ordfører. Det holdt til i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 31 de første årene. I 1847 ble det overdratt til kommunen som et legat. Hjemmet flytta i 1858 til Ullensaker, hvor det holdt til fram til 1876. Det ble da flytta til gården [[Sund (Helgøya)|Sund]] på Helgøya, som er stedet de fleste forbinder med Toftes gave. | ||
I 1896 ble hjemmet tatt over av staten. Det ble drevet som skolehjem fram til 1947, da det ble nedlagt. Oslo kommune, som fortsatt eide bygningene, åpna et hjem for psykisk utviklingshemmede der i 1951. I 1991 ble eiendommen overtatt av [[Ringsaker kommune]], som fortsatte institusjonsdriften. | I 1896 ble hjemmet tatt over av staten. Det ble drevet som skolehjem fram til 1947, da det ble nedlagt. Oslo kommune, som fortsatt eide bygningene, åpna et hjem for psykisk utviklingshemmede der i 1951. I 1991 ble eiendommen overtatt av [[Ringsaker kommune]], som fortsatte institusjonsdriften. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/Toftes_gave Toftes gave] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Toftes_gave Toftes gave] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
[[Kategori:Barnehjem]] | [[Kategori:Barnehjem]] | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1844]] | [[Kategori:Etableringer i 1844]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1947]] | [[Kategori:Opphør i 1947]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 10:46
Toftes Gave ble oppretta som guttehjem for «feiltilpassede gutter» i Christiania i 1844, og flytta senere til Ullensaker og til slutt til Helgøya i Nes i Hedmark. I likhet med andre guttehjem fra denne perioden, som Bastøy skolehjem, er hjemmets historie forbundet med overgrep og voldsbruk mot guttene som ble sendt dit.
Institusjonen ble grunnlagt av kjøpmannen Andreas Tofte, som i 1837 hadde blitt Christianias første ordfører. Det holdt til i Munkedamsveien 31 de første årene. I 1847 ble det overdratt til kommunen som et legat. Hjemmet flytta i 1858 til Ullensaker, hvor det holdt til fram til 1876. Det ble da flytta til gården Sund på Helgøya, som er stedet de fleste forbinder med Toftes gave.
I 1896 ble hjemmet tatt over av staten. Det ble drevet som skolehjem fram til 1947, da det ble nedlagt. Oslo kommune, som fortsatt eide bygningene, åpna et hjem for psykisk utviklingshemmede der i 1951. I 1991 ble eiendommen overtatt av Ringsaker kommune, som fortsatte institusjonsdriften.