Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940|Natt til 1. mai 1940]] inntraff ei stygg togulykke ved garden [[Knipstugu (Lesja gnr. 31|Knipstugu]] på [[Lesjaverk]]. Dette var under den usystematiske tilbaketrekkinga av [[Felttoget_i_Norge_1940|engelske og norske styrker som hadde forsvart Austlandet]] sidan det tyske angrepet starta 9. april.
[[Togulykka ved Knipstugu 1. mai 1940|Natt til 1. mai 1940]] inntraff ei stygg togulykke ved garden [[Knipstugu (Lesja gnr. 31|Knipstugu]] på [[Lesjaverk]]. Dette var under den usystematiske tilbaketrekkinga av [[Felttoget_i_Norge_1940|engelske og norske styrker som hadde forsvart Austlandet]] sidan det tyske angrepet starta 9. april.


Jernbanen var sentral i denne operasjonen, men tyske luftangrep førte ofte til linjebrot som stoppa trafikken. Dei siste kampane mellom allierte og tyske styrkar gjekk føre seg på [[Dovre]] om ettermiddagen 30. april. Da klarte dei engelske å stoppe tyskarane lege nok til at avdelingane kunne trekke seg over [[Dombås]] og vidare vestover. Eit tog med to lokomotiv stod i dekning i den nordre [[Dombåstunnelen|Dombåstunnelen]] med stortparten av dei siste engelske avdelingane som skulle evakuerast. Det venta på at eit linjebrot ved [[Lesjaskog stasjon]] skulle bli reparert. Det skjedde i 17.00-tida, og toget gjekk frå Dombås i 23.00-tida. Det stoppa på [[Lesja stasjon]] for å ta på ca. 350 norske soldatar, dei fleste tilhøyrande [[Gudbrandsdalens øvingsavdeling]].
Jernbanen var sentral i denne operasjonen, men tyske luftangrep førte ofte til linjebrot som stoppa trafikken. Dei siste kampane mellom allierte og tyske styrkar gjekk føre seg på [[Dovre]] om ettermiddagen 30. april. Da klarte dei engelske å stoppe tyskarane lege nok til at avdelingane kunne trekke seg over [[Dombås]] og vidare vestover. Eit stort tog med to lokomotiv stod i dekning i den nordre [[Dombåstunnelen|Dombåstunnelen]] med stortparten av dei siste engelske avdelingane som skulle evakuerast. Det venta på at eit linjebrot ved [[Lesjaskog stasjon]] skulle bli reparert. Det skjedde i 17.00-tida, og toget gjekk frå Dombås i 23.00-tida. Det stoppa på [[Lesja stasjon]] for å ta på ca. 350 norske soldatar, dei fleste tilhøyrande [[Gudbrandsdalens øvingsavdeling]].


I god tid før toget gjekk vart lina sikra ved at jernbanens folk køyrde foran med dressin. Men denne dagen, 30. april heldt tyskarane fram med den intense bombinga for å få øydelagt kommunikasjonane utover kvelden, og ei stor bombe trefte jernbanen om lag 200 meter aust for Knipstugu i tida mellom dressinen hadde passer og toget kom. Ingen var derfor merksam på øydelegginga av jernbanelina og kunne varsle toget, som gjekk rett i bombekrateret kl. 01.15 natt til 1. mai. Båe lokomtiva og det forreste vogna velta, det braut ut brann og 7 briter og 4 nordmenn omkom.
I god tid før toget gjekk vart lina sikra ved at jernbanens folk køyrde foran med dressin. Men denne dagen, 30. april heldt tyskarane fram med den intense bombinga for å få øydelagt kommunikasjonane utover kvelden, og ei stor bombe på 250 kg trefte jernbanen om lag 200 meter aust for Knipstugu i tida mellom dressinen hadde passer og toget kom. Ingen var derfor merksam på øydelegginga av jernbanelina og kunne varsle toget, som gjekk rett i bombekrateret kl. 01.15 natt til 1. mai. Båe lokomtiva og det forreste vogna velta, det braut ut brann og 7 briter og 4 nordmenn omkom.


{{sitat|Sume av dei engelske soldatane var så forbrent at armar, bein og hugu var borte. Det var att litt av kleda i armholene så ein såg om det var norske eller engelske militærklede. Likeså var [[Sverre Brenden (1919-1940)|Sverre Brenden]] forbrendt, og det var berre ved obduksjonen dei fann ut det var han. To mann sat fast bak på lokomotivet og måtte skytast.<ref>Amundgård 1993 side 48.</ref>}}
{{sitat|Sume av dei engelske soldatane var så forbrent at armar, bein og hugu var borte. Det var att litt av kleda i armholene så ein såg om det var norske eller engelske militærklede. Likeså var [[Sverre Brenden (1919-1940)|Sverre Brenden]] forbrendt, og det var berre ved obduksjonen dei fann ut det var han. To mann sat fast bak på lokomotivet og måtte skytast.<ref>Amundgård 1993 side 48.</ref>}}

Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 13:46

Minnestein etter ulykka, avduka 13. september 1998.
Foto: Arnfinn Kjelland (2010)

Natt til 1. mai 1940 inntraff ei stygg togulykke ved garden KnipstuguLesjaverk. Dette var under den usystematiske tilbaketrekkinga av engelske og norske styrker som hadde forsvart Austlandet sidan det tyske angrepet starta 9. april.

Jernbanen var sentral i denne operasjonen, men tyske luftangrep førte ofte til linjebrot som stoppa trafikken. Dei siste kampane mellom allierte og tyske styrkar gjekk føre seg på Dovre om ettermiddagen 30. april. Da klarte dei engelske å stoppe tyskarane lege nok til at avdelingane kunne trekke seg over Dombås og vidare vestover. Eit stort tog med to lokomotiv stod i dekning i den nordre Dombåstunnelen med stortparten av dei siste engelske avdelingane som skulle evakuerast. Det venta på at eit linjebrot ved Lesjaskog stasjon skulle bli reparert. Det skjedde i 17.00-tida, og toget gjekk frå Dombås i 23.00-tida. Det stoppa på Lesja stasjon for å ta på ca. 350 norske soldatar, dei fleste tilhøyrande Gudbrandsdalens øvingsavdeling.

I god tid før toget gjekk vart lina sikra ved at jernbanens folk køyrde foran med dressin. Men denne dagen, 30. april heldt tyskarane fram med den intense bombinga for å få øydelagt kommunikasjonane utover kvelden, og ei stor bombe på 250 kg trefte jernbanen om lag 200 meter aust for Knipstugu i tida mellom dressinen hadde passer og toget kom. Ingen var derfor merksam på øydelegginga av jernbanelina og kunne varsle toget, som gjekk rett i bombekrateret kl. 01.15 natt til 1. mai. Båe lokomtiva og det forreste vogna velta, det braut ut brann og 7 briter og 4 nordmenn omkom.

Sume av dei engelske soldatane var så forbrent at armar, bein og hugu var borte. Det var att litt av kleda i armholene så ein såg om det var norske eller engelske militærklede. Likeså var Sverre Brenden forbrendt, og det var berre ved obduksjonen dei fann ut det var han. To mann sat fast bak på lokomotivet og måtte skytast.[1]

30 mann vart skada i større eller mindre grad. Dei vart frakta med bilar til feltsjukehuset på Lesjaskog.

Dei norske som omkom her var Asbjørn Ingebriktsen, Johannes Emilsen, Einar Nybakken og Sverre Brenden. Dei står òg på minnesteinen på Lesjaskog.

Kjelder

  • Amundgård, Arne 1993: Nogo um krigen i Lesja og Lesjaskog 1940-1946. Privat utgåve Digital versjonNettbiblioteket side 23f.
  • Munthe-Kaas, O. 1955: Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag. Mal:Bokhylla side 282f.
  • Pedersen, Jan Vidar Lie 2008: Drama i dalen. B. 2 : Fra heksebrenning i 1618 til dambrudd i 1976. Mal:Bokhylla side 144-148.

Referanse

  1. Amundgård 1993 side 48.