Tollef Kilde: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | {{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
'''[[Tollef Kilde]]''' (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk]]. | '''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | |||
I 1878 overtok han driften av slektsgården [[Kilde (Åmot)|Kilde]] og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene på på 1920-tallet første til at han i 1927 måtte gi opp slektsgården Kilde. Den ble for øvrig tatt tilbake på odel av hans sønnesønn 1938. | |||
== Lokal næringsutvikling == | == Lokal næringsutvikling == | ||
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. Han så at stedet trengte elektifisering og en stor of stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914. | |||
{{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | |||
Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og fikk i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av [[første verdenskrig]]. Med seg som investor hadde han [[Elias C. Kiær]] (1863-1939). | |||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 13:58
Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena kartongfabrikk.
Bakgrunn
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på Rena, og deretter på Sagatun folkehøgskole i Hamar før han utdannet seg som agronom ved Den høiere landbruksskole på Ås og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i Tyskland.
I 1878 overtok han driften av slektsgården Kilde og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene på på 1920-tallet første til at han i 1927 måtte gi opp slektsgården Kilde. Den ble for øvrig tatt tilbake på odel av hans sønnesønn 1938.
Lokal næringsutvikling
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. Han så at stedet trengte elektifisering og en stor of stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914.
Utdypende artikkel: Rena kartongfabrikk
Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og fikk i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av første verdenskrig. Med seg som investor hadde han Elias C. Kiær (1863-1939).
Politisk virke
Ettermæle
Kilde ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897, og i 1933 fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv. Han var også innehaver av Norges Bondelags æresmedalje.
På Rena har han fått hovedgaten, Tollef Kildes gate, oppkalt etter seg, og i Rena park er det reist en bauta over ham.