Tollmaterialet som kilde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar Generaltollkammeret] på Arkivverkets nettsider.
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar Generaltollkammeret] på Arkivverkets nettsider.
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Byrekneskap Byregnskap] på Arkivverkets nettsider.
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Byrekneskap Byregnskap] på Arkivverkets nettsider.
Ragnhild Hutchison "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde", kommer i [[Heimen]] nr 2/ 2017
* Ragnhild Hutchison "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde", kommer i [[Heimen]] nr 2/ 2017
{{historisk toll}}
{{historisk toll}}


[[Kategori:Toll]]
[[Kategori:Toll]]
[[Kategori:Kjeldebruk]]
[[Kategori:Kjeldebruk]]

Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 10:36

Kragerø 1751, s. 1.

Mal:Toll tollmaterialet Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.

Om materialet og utvalgene

Kragerø 1751, s. 2.

For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1731, 1756, 1786 og 1794. Disse fire årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I tillegg er årene 1686 og 1733 tatt med for å kunne få et bedre inntrykk av den tidlige delen av perioden. I databasen er også de summariske varelistene for Christiania (Oslo), Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tønsberg og Risør for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.

Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.

Utfordringer

Motivert av ønske om å gjøre materiale tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt modernisert. Der vi ikke har greid å tyde skriften, er det notert spørsmålstegn. Lenker til ordforklaringer er lagt til. Den originale versjonen er beholdt når det ikke har vært mulig å finne ut hva det er. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.

Tollistene forteller bare om sjøveis handel, og sier ingenting om handelen til lands. For å vite mer om det må man se i byenes konsumpsjonsregnskap. Den sjøveise handelen var likevel definitivt størst siden den omfattet det meste av utenrikshandelen. Varelistene sier heller ingenting om smuglingen, eller annen ulovlig handel med varer, som andre kilder forteller at var utbredt. Varehandelen må derfor ansees som underregistrert og mengdene i varelistene forstås som minimumsmengder. Det er likevel ikke nødvendig å avfeie materialet som kilde. De kan fremdeles brukes til å se vareutvalg og fungere som utgangspunkt på indikasjoner på minimumsmengder og skipstrafikk.

Om varelistenes reliabilitet må det presiseres at materialet er så omfattende, både for fortidens tollinspektører som noterte og oppsummerte, og for dagens transkribører, at man må anta at det har forekommet feilføringer. Fortidens feil er det lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag, eller i forglemmelse. Dagens føringer blir underlagt korrektur ved at det tas stikkprøver av 10% av tabellene, og så full korrektur av tabeller der det oppdages feil. Skriften er likevel ofte vanskelig og blekket svakt, så noe kan likevel ha kommet gjennom. Vi tar gjerne i mot beskjed om slikt, og retter da ved anledning. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.

Arbeidet med å modernisere og standardisere varenavn kan også ha resultert i noe svakere relabilitet. Ved noen tilfeller har opplagte nyanser på 1700-tallet blitt fremmed i dag, og kan derved ha blitt mistet i prosessen. Ved de mindre opplagte varenavnene har prosjektet lenket til ordforklaringer, men det er likevel noen tilfeller der det ikke har vært mulig å finne ut hva varen hva er.

Litteratur

  • Generaltollkammeret på Arkivverkets nettsider.
  • Byregnskap på Arkivverkets nettsider.
  • Ragnhild Hutchison "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde", kommer i Heimen nr 2/ 2017


Toll banner 1519px.png
Tollmaterialet som kilde er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.