Torbjørg Lie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategorier for fødsel og død.)
(.)
(12 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Torbjørg og John Lie med fam..jpg|John og Torbjørg Lie med born|ukjent fotograf}}
'''[[Torbjørg Lie]]''', fødd i [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] i 1855 og død 1924 i [[Kviteseid]]. Torbjørg var frå garden [[Rinden]], gnr. 57 i Åslandsgrend. Foreldra var Jørund Bjørguvson Breiland (1802-1876) og Gunhild Olavsdtr. Øvretveit (1814-1881). Torbjørg var den yngste i ein syskenflokk på 7.
'''[[Torbjørg Lie]]''', fødd i [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] i 1855 og død 1924 i [[Kviteseid]]. Torbjørg var frå garden [[Rinden]], gnr. 57 i Åslandsgrend. Foreldra var Jørund Bjørguvson Breiland (1802-1876) og Gunhild Olavsdtr. Øvretveit (1814-1881). Torbjørg var den yngste i ein syskenflokk på 7.
[[Bilde:Torbjørg og John Lie med fam..jpg|thumb|John og Torbjørg Lie med born (ukjent fotograf)]]
I 1882 vart Torbjørg gift med John Pederson N. Lie (1846-1916) frå Lie nedre, gnr 88/1 i Liegrend  i Fyresdal og dei vart buande på Lie. Jon var lærar, diktar og gardmann. Eldste son deira var Håkon Lie (1884-1916)  som vart skogforvaltar og forfattar, busett på Lillehammer.


John vart ein velkjend bygdeforfattar og vart mykje lesen, ikkje minst i USA. Mindre kjend er det at Torbjørg skreiv brev til [[Decorah Posten|Decorah Posten]] i om lag 30 år, i perioden frå fyrst på 1890-talet og til 1920-åra. Eigentleg var det nok John som tok på seg denne jobben, men han hadde nok ikkje tid til å drive med slik korrespondanse og gav difor oppdraget til Torbjørg.
I 1882 vart Torbjørg gift med [[John Pederson N. Lie (1846-1916)]] frå [[Lie nedre (Fyresdal gnr. 88/1)|Lie nedre, gnr 88/1]] i [[Liegrend]]  i Fyresdal og dei vart buande på Lie. Jon var lærar, diktar og gardmann. Eldste son deira var Håkon Lie (1884-1970)  som vart skogforvaltar og forfattar, busett på Lillehammer.</onlyinclude>
 
==Skrivargjerning==
John vart ein velkjend bygdeforfattar og vart mykje lesen, ikkje minst i USA. Mindre kjend er det at Torbjørg skreiv brev til [[Decorah-Posten]] i om lag 30 år, i perioden frå fyrst på 1890-talet og til 1920-åra. Eigentleg var det nok John som tok på seg denne jobben, men han hadde nok ikkje tid til å drive med slik korrespondanse og gav difor oppdraget til Torbjørg.


Til å byrje med skreiv ho kladd til breva og så sette Jon dei om til norsk-dansk før dei vart sende til Iowa til trykking. Dei norsk-amerikanske  avisene trykte lite på nynorsk. Etter kvart tok Torbjørg over alt arbeidet med breva og utvikla seg til å bli ein sjølvstendig journalist. Ho heldt fram med dette og etter at John døydde i 1916.
Til å byrje med skreiv ho kladd til breva og så sette Jon dei om til norsk-dansk før dei vart sende til Iowa til trykking. Dei norsk-amerikanske  avisene trykte lite på nynorsk. Etter kvart tok Torbjørg over alt arbeidet med breva og utvikla seg til å bli ein sjølvstendig journalist. Ho heldt fram med dette og etter at John døydde i 1916.
Linje 9: Linje 11:
Livet var ikkje alltid like lett for henne. John tente ikkje mykje pengar på  bøkene sine. Ho har på alle vis støtta lojalt opp under hans skrivargjerning. Men i breva til Decorah Posten gav ho skriftleg form til det ho oppdaga og opplevde i den verda der ho levde. Breva hennar kan difor og stå som døme på kvinnelitteratur i [[Telemark]] frå denne tida.
Livet var ikkje alltid like lett for henne. John tente ikkje mykje pengar på  bøkene sine. Ho har på alle vis støtta lojalt opp under hans skrivargjerning. Men i breva til Decorah Posten gav ho skriftleg form til det ho oppdaga og opplevde i den verda der ho levde. Breva hennar kan difor og stå som døme på kvinnelitteratur i [[Telemark]] frå denne tida.


Desse breva frå Vest-Telemark, med sentrum i Fyresdal, utgjer lokalhistorie frå ein 30-års periode. På sett og vis eit motstykke til alle breva som kom frå Midtvesten til Telemark i same tidsrom. Stilen er kan hende lite personleg, men tankane og meiningane hennar slår gjennom i korte glimt. I 1880, då ho var 24 år, reiste ho til [[Vonheim]], Christopher Bruuns folkehøgskule, på kurs. Det ho lærde der fekk mykje å sei for henne seinare då ho kom attende til Fyresdal. Som ektemannen John kom også Torbjørg til å setje spor etter seg i skrift. På gravstøtta hennar ved [[Veum kyrkje]] står det at det var venner i Amerika  som «reiste steinen 1926». Det var nok helst ein takk frå lesarar av Decorah Posten som i mange år hausta glede og meining frå den faste avisspalta hennar.
Desse breva frå Vest-Telemark, med sentrum i Fyresdal, utgjer lokalhistorie frå ein 30-års periode. På sett og vis eit motstykke til alle breva som kom frå Midtvesten til Telemark i same tidsrom. Stilen er kan hende lite personleg, men tankane og meiningane hennar slår gjennom i korte glimt. I 1880, då ho var 24 år, reiste ho til [[Vonheim]], Christopher Bruuns folkehøgskule, på kurs. Det ho lærde der fekk mykje å sei for henne seinare då ho kom attende til Fyresdal. Som ektemannen John kom også Torbjørg til å setje spor etter seg i skrift. På gravstøtta hennar ved [[Veum kyrkje (Fyresdal)|Veum kyrkje]] står det at det var venner i Amerika  som «reiste steinen 1926». Det var nok helst ein takk frå lesarar av Decorah Posten som i mange år hausta glede og meining frå den faste avisspalta hennar.


I eit parkområde ved Veum kyrkje er det reist eit minnesmerke over Torbjørg og John Lie. På plata under relieffet står:
I eit parkområde ved Veum kyrkje er det reist eit minnesmerke over Torbjørg og John Lie. På plata under relieffet står:
Linje 28: Linje 30:
</gallery>
</gallery>


== Kjelder ==
* Lie, Torbjørg: ''Brev til Decorah-Posten 1890-1922''. Red. Øyvind T. Gulliksen.  «Sjå deg attyvi»,  årsskrift for [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal Sogelag]] 1996. Det meste her er henta direkte frå Øyvind T. Gulliksen sitt forord til boka. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012581206_001}}
* Marvik, Steinar: ''Fyresdal. Gards- og ættesoge''. Fyresdal kommune 1992
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1544&mode=pe DIS-Norge Veum kyrkjegard]
*{{hbr1-1|pf01036536000333|Torbjørg Jorundatter Lie}}


Kjelder:
{{DEFAULTSORT:Lie, Torbjørg}}
<gallery>
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
</gallery>
 
* Torbjørg Lie. Brev til ”Decorah-Posten” 1890-1922. Red. Øyvind T. Gulliksen.  «Sjå deg attyvi», årsskrift for [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal Sogelag]] 1996. Det meste her er henta direkte frå Øyvind T. Gulliksen sitt forord til boka
* Steinar Marvik: Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992
 
[[Kategori:Personer fra Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 12:00

John og Torbjørg Lie med born
Foto: ukjent fotograf

Torbjørg Lie, fødd i Fyresdal i 1855 og død 1924 i Kviteseid. Torbjørg var frå garden Rinden, gnr. 57 i Åslandsgrend. Foreldra var Jørund Bjørguvson Breiland (1802-1876) og Gunhild Olavsdtr. Øvretveit (1814-1881). Torbjørg var den yngste i ein syskenflokk på 7.

I 1882 vart Torbjørg gift med John Pederson N. Lie (1846-1916) frå Lie nedre, gnr 88/1 i Liegrend i Fyresdal og dei vart buande på Lie. Jon var lærar, diktar og gardmann. Eldste son deira var Håkon Lie (1884-1970) som vart skogforvaltar og forfattar, busett på Lillehammer.

Skrivargjerning

John vart ein velkjend bygdeforfattar og vart mykje lesen, ikkje minst i USA. Mindre kjend er det at Torbjørg skreiv brev til Decorah-Posten i om lag 30 år, i perioden frå fyrst på 1890-talet og til 1920-åra. Eigentleg var det nok John som tok på seg denne jobben, men han hadde nok ikkje tid til å drive med slik korrespondanse og gav difor oppdraget til Torbjørg.

Til å byrje med skreiv ho kladd til breva og så sette Jon dei om til norsk-dansk før dei vart sende til Iowa til trykking. Dei norsk-amerikanske avisene trykte lite på nynorsk. Etter kvart tok Torbjørg over alt arbeidet med breva og utvikla seg til å bli ein sjølvstendig journalist. Ho heldt fram med dette og etter at John døydde i 1916.

Livet var ikkje alltid like lett for henne. John tente ikkje mykje pengar på bøkene sine. Ho har på alle vis støtta lojalt opp under hans skrivargjerning. Men i breva til Decorah Posten gav ho skriftleg form til det ho oppdaga og opplevde i den verda der ho levde. Breva hennar kan difor og stå som døme på kvinnelitteratur i Telemark frå denne tida.

Desse breva frå Vest-Telemark, med sentrum i Fyresdal, utgjer lokalhistorie frå ein 30-års periode. På sett og vis eit motstykke til alle breva som kom frå Midtvesten til Telemark i same tidsrom. Stilen er kan hende lite personleg, men tankane og meiningane hennar slår gjennom i korte glimt. I 1880, då ho var 24 år, reiste ho til Vonheim, Christopher Bruuns folkehøgskule, på kurs. Det ho lærde der fekk mykje å sei for henne seinare då ho kom attende til Fyresdal. Som ektemannen John kom også Torbjørg til å setje spor etter seg i skrift. På gravstøtta hennar ved Veum kyrkje står det at det var venner i Amerika som «reiste steinen 1926». Det var nok helst ein takk frå lesarar av Decorah Posten som i mange år hausta glede og meining frå den faste avisspalta hennar.

I eit parkområde ved Veum kyrkje er det reist eit minnesmerke over Torbjørg og John Lie. På plata under relieffet står:

John Lie 1846 – 1916 Torbjørg Lie f. Rinden 1855 – 1924 Akta på livet som kring deg yrer. Av skapar-tankar det rann. Denne steinen er reist av bygdefolk i Fyresdal 1996

I 1996 kom ei rekkje av Torbjørg sine brev til Decora Posten frå fyrst på 1890-talet til 1920-åra ut som «Sjå deg attyvi», Fyresdal Sogelag sitt årsskrift. Dette er redigera av Øyvind T. Gulliksen som og har skrive eit fyldig forord.

Kjelder