Forskjell mellom versjoner av «Torsætra (Østre Toten)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder og litteratur: videre lesing)
(mellomlagring)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|Torsætra 2013.jpg|Torsætra i september 2013.|Øyvind Holmstad}}
 
{{thumb|Torsætra 2013.jpg|Torsætra i september 2013.|Øyvind Holmstad}}
'''[[Torsætra (Østre Toten)|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra.  
+
'''[[Torsætra (Østre Toten)|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).
 +
 
 +
Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én gård som setret her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.
 +
 
 +
== Melkeproduksjon ==
 +
 
 +
I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.
 +
 
 +
1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på '''Rønningstjernet''' lagret disse i sagflis i ishuset.
 +
 
 +
I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.
 +
 
 +
== Sag ==
 +
 
 +
I 1906 vedtok styret i Almenningslodd 4 å skaffe seg et flyttbart sagbruk, og det ble kjøpt inn en 18hk lokomobil og sagutstyr. Dette skulle settes opp nord for Torseterbekken, og der kom det saghytte, saghus og stall. Saging begynte tidlig i 1907. Første sesongen var det Peder Heimdal som hadde saginga. Året etter tok Martin Skredderbakken over. Han drev saginga til 1916, da styret i lodd 4 fant ut at de skulle drive saga for egen regning. Høsten 1910 ble det kjøpt inn høvel, og satt opp høvelhus og badstue på sagtomta. Året etter kunne allmenningen både høvlet og tørket materiale. Våren 1911 ble det skaffet en flisfyrt ovn som skulle drive lokomobilen. Denne kunne fyres med sagflis.
 +
 
 +
Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.
 +
 
 +
Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926.
  
Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).
 
  
 
Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] var det sagbruk og bevertningsvirksomhet her. [[Olea Arnesen]] (født 1860 i [[Etnedal]]en) var «restauratrise». I 1912 ble [[Fredrikke Alm|Fredrikke]] og Paul Alm ansatt som økonomer på Torsætra. Disse sto lenge i jobben, men ble i [[mellomkrigstida]] avløst av de to døtrene sine. De var økonomer fram til 1942. I boka ''Toten-almenningenes historie'' heter det om Alm-familien at «disse folkene ble nesten legendariske. Torsetra ble viden kjent for de såkalte Torseterkringlene, noen veldig store kringler som ble servert til skogsfolk og turgåere.»  
 
Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] var det sagbruk og bevertningsvirksomhet her. [[Olea Arnesen]] (født 1860 i [[Etnedal]]en) var «restauratrise». I 1912 ble [[Fredrikke Alm|Fredrikke]] og Paul Alm ansatt som økonomer på Torsætra. Disse sto lenge i jobben, men ble i [[mellomkrigstida]] avløst av de to døtrene sine. De var økonomer fram til 1942. I boka ''Toten-almenningenes historie'' heter det om Alm-familien at «disse folkene ble nesten legendariske. Torsetra ble viden kjent for de såkalte Torseterkringlene, noen veldig store kringler som ble servert til skogsfolk og turgåere.»  

Revisjonen fra 7. des. 2021 kl. 10:17

Torsætra i september 2013.
Foto: Øyvind Holmstad

Torsætra er et gammalt kvilstelle for vegfarende og tømmerhoggere på Totenåsen i Østre Toten kommune, på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til Torsætervegen. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger Torsæterkampen, som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).

Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én gård som setret her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.

Melkeproduksjon

I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.

1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på Rønningstjernet lagret disse i sagflis i ishuset.

I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.

Sag

I 1906 vedtok styret i Almenningslodd 4 å skaffe seg et flyttbart sagbruk, og det ble kjøpt inn en 18hk lokomobil og sagutstyr. Dette skulle settes opp nord for Torseterbekken, og der kom det saghytte, saghus og stall. Saging begynte tidlig i 1907. Første sesongen var det Peder Heimdal som hadde saginga. Året etter tok Martin Skredderbakken over. Han drev saginga til 1916, da styret i lodd 4 fant ut at de skulle drive saga for egen regning. Høsten 1910 ble det kjøpt inn høvel, og satt opp høvelhus og badstue på sagtomta. Året etter kunne allmenningen både høvlet og tørket materiale. Våren 1911 ble det skaffet en flisfyrt ovn som skulle drive lokomobilen. Denne kunne fyres med sagflis.

Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.

Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926.


Ifølge folketellinga for 1910 var det sagbruk og bevertningsvirksomhet her. Olea Arnesen (født 1860 i Etnedalen) var «restauratrise». I 1912 ble Fredrikke og Paul Alm ansatt som økonomer på Torsætra. Disse sto lenge i jobben, men ble i mellomkrigstida avløst av de to døtrene sine. De var økonomer fram til 1942. I boka Toten-almenningenes historie heter det om Alm-familien at «disse folkene ble nesten legendariske. Torsetra ble viden kjent for de såkalte Torseterkringlene, noen veldig store kringler som ble servert til skogsfolk og turgåere.»

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Nøkleby, Olaf: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i Mjøsmuseets årbok 2019, s. 152-173.


Koordinater: 60.570838° N 10.958513° Ø

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!