Torsnes (Jondal): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Artikkelkoord|60|14|18.402|N|6|11|56.045|E|type:landmark}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Utsikt fra Torsnes.jpg|Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden.|Elin Galtung Lihaug}} | |||
'''[[Torsnes (Jondal)|Torsnes]]''' er et lite sted sør for [[Jondal]] i [[Jondal kommune]] i [[Hardanger]] ([[Hordaland]]). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden [[Tor]] på dette neset. </onlyinclude> | |||
==Dokumentert bosetting fra 1100-tallet== | ==Dokumentert bosetting fra 1100-tallet== | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
==Slektsgården Torsnes== | ==Slektsgården Torsnes== | ||
[[ | [[Bilde:Torsnes nordre4.jpg|thumb|300px|Det ene bruket på Torsnes{{byline|Elin Galtung Lihaug}}]] | ||
Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]]. Hans sønn, [[Lauritz Galtung]], var [[admiral]] i den dansk-norske fellesflåte og senere [[lensherre]] over [[Lister og Mandals amt|Lister len]] og bodde lite på Torsnes som voksen. | <onlyinclude>Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]]. Hans sønn, [[Lauritz Galtung]], var [[admiral]] i den dansk-norske fellesflåte og senere [[lensherre]] over [[Lister og Mandals amt|Lister len]] og bodde lite på Torsnes som voksen.</onlyinclude> | ||
Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref> | Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin [[svalgang]] på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.<ref>Johan Ellertsen Galtung. ''Galtungslekten i fortid og nutid.'' Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.</ref> | ||
Mer enn 100 år senere skrev [[Marcus Schnabel]], som var prest i [[Granvin]] omkring 1770, at det på Torsnes er «skjønne store hus av to etager, hvori vinduene er ziret med mange adelige vaaben, dog er de nu temmelig forfallne».<ref>«Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. ''Hardanger Samlinger'', bind II, s. 5, 1912.</ref> | Mer enn 100 år senere skrev [[Marcus Schnabel]], som var prest i [[Granvin]] omkring 1770, at det på Torsnes er «skjønne store hus av to etager, hvori vinduene er ziret med mange adelige vaaben, dog er de nu temmelig forfallne».<ref>«Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. ''Hardanger Samlinger'', bind II, s. 5, 1912.</ref> | ||
| Linje 19: | Linje 16: | ||
Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlot [[Strandebarm]] den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».<ref>Jacob Neumann. «Bemærkninger paa Reiser i Hardanger og Voss», ''Budstikken'', bind VII s. 373ff, 1825.</ref> | Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlot [[Strandebarm]] den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».<ref>Jacob Neumann. «Bemærkninger paa Reiser i Hardanger og Voss», ''Budstikken'', bind VII s. 373ff, 1825.</ref> | ||
[[ | [[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636{{byline|Elin Galtung Lihaug}}]] | ||
Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm. | Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm. | ||
Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag. | Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag. | ||
== Se også == | |||
* [[Liste over setegarder i Norge]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16836&s=n&str= Brev fra 1311–1312 som viser at Sigurd på Torsnes levde på det tidspunktet, nevnt i referanse 3 ovenfor.] | * [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16836&s=n&str= Brev fra 1311–1312 som viser at Sigurd på Torsnes levde på det tidspunktet, nevnt i referanse 3 ovenfor.] | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Setegarder]] | ||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Jondal kommune]] | |||
[[Kategori:Heraldikk]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:36
Koordinater: 60°14′18.402″ N 6°11′56.045″ Ø
Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger (Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset.
Dokumentert bosetting fra 1100-tallet
Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i Diplomatarium Norvegicum oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på gammelnorsk: «... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»[1] I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner. Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.[2] Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.[3] Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.[4]
Slektsgården Torsnes
Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen.
Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.[5]
Mer enn 100 år senere skrev Marcus Schnabel, som var prest i Granvin omkring 1770, at det på Torsnes er «skjønne store hus av to etager, hvori vinduene er ziret med mange adelige vaaben, dog er de nu temmelig forfallne».[6]
Av det innvendige i huset fikk biskop Jacob Neumann se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i Budstikken forteller han: «Jeg forlot Strandebarm den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».[7]
Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: Galtung, Orning og Juell, sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: Bildt med navnet «Laris Larss.», Orning med navnet «Dirick Echoff» og Mowatt med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm.
Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag.
Se også
Referanser
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 249.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 672.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind XXI, nr. 11.
- ↑ Lars Hamre. «Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 12, 97–120, 1949.
- ↑ Johan Ellertsen Galtung. Galtungslekten i fortid og nutid. Eget forlag, Oslo, 1974, s. 77.
- ↑ «Udkast til en Beskrivelse over Hardanger» samlet og sammenskrevet af Sal. Markus Schnabels efterladte Papirer ved Hans Strøm. Omskrevet og forsynet med Rettelser, Oplysninger og en Skildring af Forfatteren, af O. Olafsen. Hardanger Samlinger, bind II, s. 5, 1912.
- ↑ Jacob Neumann. «Bemærkninger paa Reiser i Hardanger og Voss», Budstikken, bind VII s. 373ff, 1825.
Litteratur
- Johan Ellertsen Galtung. Galtungslekten i fortid og nutid. Eget forlag, Oslo, 1974.
Eksterne lenker
- Brev fra 1409 som viser bosetting på Torsnes tilbake til 1100-tallet, nevnt i referanse 1 ovenfor
- Brev fra 1497 om arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, nevnt i referanse 2 ovenfor
- Brev fra 1311–1312 som viser at Sigurd på Torsnes levde på det tidspunktet, nevnt i referanse 3 ovenfor.