Torstein Inge Bertelsen
Mal:Thumb høyre Torstein Inge Bertelsen (født 1. desember 1923 i Harstad, død 23. februar 2008 i Bergen) var professor i medisin, forkjemper for etablering av Universitet i Tromsø og forfatter av faglitteratur og -historikk. Han var sønn av skolebestyrer Tollef Bertelsen (1883-1959) og Sofie Bertelsen (1883-1967).
Etter examen artium ved Gjøvik gymnas i 1943 studerte han ved Universitetet i Oslo, men ble arrestert av okkupasjonsmyndighetene 30. november samme år og sendt til Tyskland, hvor han satt i forskjellige fangeleire inntil kapitulasjonen våren 1945.
I 1952 avla han medisinsk embetseksamen med innstilling ved Københavns Universitet, der han i 1958 disputerte for den medisinske doktorgrad. I København traff han Ruth Ehlers, som ble hans kone i 1953, og de fikk tre barn.
I 1961 ble han utnevnt til professor i medisin (øyesykdommer) ved Universitetet i Bergen og overlege ved øyeavdelingen ved Haukeland sykehus, som ble hans arbeidsplass inntil pensjonering i 1993. Helt fra han kom til sykehuset jobbet han for å skape en avdeling med et komplett tilbud innen fagfeltet øyesykdommer. Hans innsats innen øyefaget og ved Universitetet i Bergen var formidabel og mangfoldig. Et eksempel er hans initiativ for fast ordning med årlig opptak av to samisktalende studenter ved legestudiet.
Både ved universitetet og sykehuset hadde han sentrale oppgaver og var blant annet dekanus ved Det medisinske fakultet (1970-1972), medlem av sykehusets styre (1970-1977) og formann for universitetets planleggingskomité for nybygget på sykehuset (1970-1982). Han hadde dessuten en rekke nasjonale og internasjonale oppdrag og æresbevisninger, bl.a. ridder av 1. klasse av Den Kgl. St. Olavs orden i 1988.
I sinn forble han nordlending hele sitt liv og var opptatt av landsdelens dårlige helsetilbud, spesielt legedekningen og manglende stabilitet i legestillingene. Med erfaringer fra sitt opprinnelige miljø, skrev han i 1963 i Tidskrift for den norske lægeforening: «Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av». Artikkelen påviste en klar sammenheng mellom føde-, studie- og arbeids- sted. Hans store innsats for etableringen av Universitetet i Tromsø må vel ses på bakgrunn av det han fikk frem i denne banebrytende artikkelen. Artikkelen er senere blitt stående som en klassiker i nasjonal og internasjonal universitetsdebatt og hevdes å ha hatt avgjørende betydning for Stortingets vedtak av 28. mars 1968 om opprettelsen av Universitetet i Tromsø.
Torstein Bertelsen var medlem av Ruud-komiteen (1963-1964) som ble nedsatt for å utrede mulighetene for høyere undervisning og utvidet forskning i Tromsø, og Brodalutvalget (1964) som skulle planlegge utbyggingen av medisinske læresteder i Norge.
Æresbevisninger
- Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden i 1988.
- Æresmedlem i Norsk Oftalmologisk Forening,
- Schiøtzmedaljen – den høyeste utmerkelse innen øyefaget i Norge.
- Æresmedlem i den finske øyelegeforening.
- Æresmedlem i den islandske øyelegeforening.
- Æresdoktor ved universitetet i Tromsø 1993
- Æresmedlem i samisk legeforening 1984.
Noen publikasjoner
- Regimentschirurgen: Wilhelm Johannes Schwindt 1766-1826 og hans lærlinger (2003)
- De skapte legemangelen - kampen mot utenlandsmedisinerne – en universitetspolitisk og profesjonspolitisk studie fra årene 1945-1960. Bergen: Alma Mater Forlag, 1998.
- Kampen for Universitetet i Tromsø (1991)
- Redaktør og hovedforfatter av Ny nordisk lærebok i oftalmologi, (1985, 1988, 1993)
- «Hvor kommer legene fra og hvor blir de av.» Tidsskrift for Den norske legeforening 1963.
Kilder
- Eyvind Rødahl, Gunnar Høvding, Henry Aasved: Minneord for professor dr.med. Torstein Inge Bertelsen
- Tidsskrift for Den norske legeforening, Jarle Aarbakke, rektor ved UiT: Minneord (pdf)