Toten kornsilo: Forskjell mellom sideversjoner
(setter på "under arbeid", overskrifter) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb| | {{thumb|{{thumb|Kornsilo2.jpg|Nyere versjon av kornsiloanlegget på Lena}} | ||
'''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | '''[[Toten kornsilo]]''' ble bygget i 1937 på [[Lena]] i [[Østre Toten kommune]], og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var [[Arnstein Arneberg]], som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, [[Oslo rådhus]] og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen. | ||
Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007. | Siloen ligger i [[Silogata]], som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' kåring i 2007. | ||
== Bakgrunn == | |||
Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. | |||
Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | |||
A/L Toten Kornsilo ble etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler | |||
Bygginga av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen [[Maurits Alm]], og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn. | |||
== Mer korndyrking == | == Mer korndyrking == | ||
| Linje 33: | Linje 30: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Toten kornsilo styret 1937.jpg|Styret i Toten kornsilo 1937 | Fil:Toten kornsilo styret 1937.jpg|Styret i Toten kornsilo 1937. Foran fra venstre Nils Ensrud, Olaf Nøkleby, Hans D. Nøkleby. Bak står Hans Rognerud og Jens Hveem. | ||
Fil: | Fil:kornsilo.jpg|Originaltegning av Toten kornsilo, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg}} | ||
Fil:Silogata Lena.jpg|Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata. | |||
[[Kategori:Etableringer i 1937]] | [[Kategori:Etableringer i 1937]] | ||
Sideversjonen fra 11. mar. 2014 kl. 10:17
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
[[Bilde:
Toten kornsilo ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Landbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007.
Bakgrunn
Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved Lena stasjon.
Formannen i Østre Toten Landmandslag, Olaf Nøkleby, engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), Hans Rognerud, Jens Hveem og Hans D. Nøkleby. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler.
Bygginga av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen Maurits Alm, og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn.
Mer korndyrking
Noen år etter krigen gikk flere av bønder over til ensidig korndyrking, da ble kornsiloen for liten og måtte utvides. Det ble da anledning for alle bøndene å tegne andeler, men interessen var dårlig. Det ble da besluttet å samarbeide med Felleskjøpet. Felleskjøpet leide da eiendommen for 25 år av Toten Kornsilo med anlegg og rettigheter og startet planlegging for å utvide kapasiteten for tørking og lagring av korn. Dette var i 1952. I 1954 sto silo 2 ferdig, med en lagerkapasitet på 5400 tonn. Tørkekapasiteten var nå økt til 18 tonn pr/time.
Felleskjøpet
Senere kjøpte Felleskjøpet tomt inntil kornsiloen og jernbanen. I 1961 ble mølle og fôrblanderiet bygget. Dette hadde en grunnflate på 160 m2 og en høyde på 33 m. Administrasjonsbygget ble reist i 1962-63. Dette har to etasjer og kjeller, kontorer, sosiale rom, et møterom og leilighet for vaktmester I 1963 startet Felleskjøpet opp med maskinfilial, og de tok da over den gamle ”Landbrukssmien” som lå ved innkjøringen til Felleskjøpet. Hovedproduktet var salg av Volvo (traktorer) og Aktiv (treskerer).
En eksplosjonsartet brann i 1966 satte fôrblanderiet ut av funksjon for en tid. Det ble bygget opp igjen og nå ble det montert maskiner for pelletering av kraftfòret. I 1967-68 flyttet delelager, maskinsalg og verksted til gamle Toten Meieri som felleskjøpet overtok.
I 1976 overdrog A/L Toten Kornsilo sin eiendom med bygninger og maskiner til Felleskjøpet.
«Silo´n» på Lena, som i dag er en del av Felleskjøpet Agri, har vært arena for flere evenementer. Blant annet har artisten Knut Anders Sørum fra Øverskreien holdt slippfest for sitt album «Ting flyt» på toppen av silotaket.
Litteratur og kilder
- Gihle, Pål: Østre Toten bondelag 1982, 1982, s. 26-30.
- Nicolaysen, Rolf, plassjef på Felleskjøpet Agri, avdeling Lena. Notater om Toten kornsilos historie.
<gallery> Fil:Toten kornsilo styret 1937.jpg|thumb|right|400x400px|Styret i Toten kornsilo 1937. Foran fra venstre Nils Ensrud, Olaf Nøkleby, Hans D. Nøkleby. Bak står Hans Rognerud og Jens Hveem.
Fil:kornsilo.jpg
]]
Fil:Silogata Lena.jpg|Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata.