Toten kornsilo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Toten kornsilo ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007.

Fil:Kornsilo.jpg
Originaltegning av Toten kornsilo, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg

Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved Lena stasjon. Formann i Østre Toten Landmandslag Olaf Nøkleby engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler og Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler.

A/L Toten Kornsilo ble bygget i 1937, med en kapasitet på 1500 tonn.

Noen år etter krigen gikk flere av bønder over til ensidig korndyrking, da ble kornsiloen for liten og måtte utvides. Det ble da anledning for alle bøndene å tegne andeler, men interessen var dårlig. Det ble da besluttet å samarbeide med Felleskjøpet. Felleskjøpet leide da eiendommen for 25 år av Toten Kornsilo med anlegg og rettigheter og startet planlegging for å utvide kapasiteten for tørking og lagring av korn. Dette var i 1952. I 1954 sto silo 2 ferdig, med en lagerkapasitet på 5400 tonn. Tørkekapasiteten var nå økt til 18 tonn pr/time.

Senere kjøpte Felleskjøpet tomt inntil kornsiloen og jernbanen. I 1961 ble mølle og fôrblanderiet bygget. Dette hadde en grunnflate på 160 m2 og en høyde på 33 m. Administrasjonsbygget ble reist i 1962-63. Dette har to etasjer og kjeller, kontorer, sosiale rom, et møterom og leilighet for vaktmester I 1963 startet Felleskjøpet opp med maskinfilial og de tok da over den gamle ”Landbrukssmien” som lå ved innkjøringen til Felleskjøpet. Hovedproduktet var salg av Volvo (traktorer) og Aktiv (treskerer).

En eksplosjonsartet brann i 1966 satte fôrblanderiet ut av funksjon for en tid. Det ble bygget opp igjen og nå ble det montert maskiner for pelletering av kraftfòret. I 1967-68 flyttet delelager, maskinsalg og verksted til gamle Toten Meieri som felleskjøpet overtok.

I 1976 overdrar A/L Toten Kornsilo sin eiendom med bygninger og maskiner til Felleskjøpet.

{{{2}}}

«Silo´n» på Lena, som i dag er en del av Felleskjøpet Agri, har vært arena for flere evenementer. Blant annet har artisten Knut Anders Sørum fra Øverskreien holdt slippfest for sitt album «Ting flyt» på toppen av silotaket.

Litteratur og kilder

  • Nicolaysen, Rolf, plassjef på Felleskjøpet Agri, avd. Lena. Notater om Toten kornsilos historie.