Toten kornsilo

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. feb. 2017 kl. 13:25 av Kallrustad (Samtale | bidrag) (Kornsilo'n som lokalt landemerke)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kornsiloanlegget på Lena i 2012.
Foto: Felleskjøpet
Siloen under oppføring i 1937. Det ble brukt glideforskaling som ble jekket opp etter hvert som betongen hardnet, og støpingen gikk uten stans til toppen var nådd.
Foto: Lena Foto
Styret i Toten kornsilo 1937. Foran fra venstre Nils Ensrud, Olaf Nøkleby, Hans D. Nøkleby. Bak står Hans Rognerud og Jens Hveem.
Foto: Ukjent

Toten kornsilo ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole («Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.

Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007.

Bakgrunn

Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved Lena stasjon.

Formannen i Østre Toten Landmandslag, Olaf Nøkleby, engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), Nils Ensrud (varamann), Hans Rognerud, Jens Hveem og Hans D. Nøkleby. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler.

Byggingen av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen Maurits Alm, og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn.

Mer korndyrking

Noen år etter krigen gikk flere av totenbøndene over til ensidig korndyrking, da ble kornsiloen for liten og måtte utvides. Det ble da anledning for alle bøndene å tegne andeler, men interessen var dårlig. Det ble da besluttet å samarbeide med Felleskjøpet. Felleskjøpet leide da eiendommen for 25 år av Toten Kornsilo med anlegg og rettigheter og startet planlegging for å utvide kapasiteten for tørking og lagring av korn. Dette var i 1952. I 1954 sto silo 2 ferdig, med en lagerkapasitet på 5400 tonn. Tørkekapasiteten var nå økt til 18 tonn pr/time.

Felleskjøpet

Senere kjøpte Felleskjøpet tomt inntil kornsiloen og jernbanen. I 1961 ble mølle og fôrblanderiet bygget. Dette hadde en grunnflate på 160 m2 og en høyde på 33 m. Administrasjonsbygget ble reist i 1962-63. Dette har to etasjer og kjeller, kontorer, sosiale rom, et møterom og leilighet for vaktmester I 1963 startet Felleskjøpet opp med maskinfilial, og de tok da over den gamle ”Landbrukssmien” som lå ved innkjøringen til Felleskjøpet. Hovedproduktet var salg av Volvo (traktorer) og Aktiv (treskerer).

Eksplosjon i fôrblanderiet

Fra Samhold/Velgeren 11. mars 1966.

I en voldsom eksplosjon 10. mars 1966 ble fôrblanderiets vegger i 6. etasje trykket ut. Taket falt ned, og tre menn ble stygt forbrent i brannen som fulgte. Eksplosjonen skaket opp hele Lena-området, det var et stort oppbud av utrykningskjøretøyer og pårørende kom til stedet for å undersøke om deres egne hadde kommet til skade. Eksplosjonen var såpass stor at store betongklosser ble spredt til omliggende jorder, blant annet jordet på Nedre Evang.

Fôrblanderiet ble bygget opp igjen, og nå ble det montert maskiner for pelletering av kraftfòret. I 1967-68 flyttet delelager, maskinsalg og verksted til gamle Toten Meieri som Felleskjøpet overtok.

I 1976 overdrog A/L Toten Kornsilo sin eiendom med bygninger og maskiner til Felleskjøpet. «Silo´n» på Lena, som i dag er en del av Felleskjøpet Agri, har siden 2007 også tatt imot en del av kornet fra gardene i Gjøvik kommune, etter at kornmottaket på Gjøvik ble lagt ned.

Kornsilo'n som lokalt landemerke

Silogata på Lena. Vi ser østover, med siloen i enden av gata.
Foto: Trond Nygård (2013)

I 2007 starta Lars Flatberg og Iver Alvik Facebook-gruppa «Venner av Lena Kornsilo». Facebook-gruppa mobiliserte såpass sterkt at kornsilo'n ble stemt fram som et av Vestopplands sju underverker. Siloen har dessuten vært arena for flere evenementer. Blant annet har artisten Knut Anders Sørum fra Øverskreien holdt slippfest for sitt album «Ting flyt» på toppen av silotaket. I 2014 arrangerte Østre Toten folkebibliotek innlesing av «Drømmer for framtida» på toppen av silotaket, som ledd i et opplegg rundt grunnlovsjubileet. Et knippe Østretotninger leste inn sine drømmer for framtida, og disse ble senere sendt flere ganger på NRK under jubileumssendingene.

Kilder og litteratur