Totn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lager fotnoteliste.)
Linje 2: Linje 2:


== Oppstarten ==
== Oppstarten ==
Totens Bygdebok stiftet i 1918, Toten Museumslag fra 24.10.1923. Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. Det var tidligere to instutisjoner som drev med samling og historiegranskning. I 1955 gikk disse tre sammen i en organisasjon under navnet  Toten Historielag. I dag heter organisasjonen Stiftelsen Toten Økomuseum og Historielag og har vært en stiftelse fra 1990. Formenn i Totens bygdebok var fra 1918-28: dyrlege Ole Enger, 1929-45: kirkesanger Olav Gjørvad, 1945-55: Paul Alm. Formenn/Styreledere i Toten Økomuseum og Historielag: 1923-26: Kristian Tollersrud, 1926-53: Gudbrand Kjølseth, 1954-1959: Einar Roland,1960-73: Pål Gihle, 1976-81: Einar Hermannrud, 1982-92: Ivar Hagen, 1993-2002: Olaf Nøkleby, 2003-04: Hans Bjerregård, 2004-07: Hanne Jorunn Heggsum, fra 2008: Ingeborg Granlund Klundby.   


Totens bygdebok bind I ble utgitt i 1952, bind II utgitt 1953 og bind III utgitt i 1968. I 1949 begynte de å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte"<ref>Totn 1991, s. 23</ref>. Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete ''Totn'', og ikke ''Toten''. Dette begrunna han slik:
Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. I 1949 begynte laget å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte"<ref>Totn 1991, s. 23</ref>. Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete ''Totn'', og ikke ''Toten''. Dette begrunna han slik:


"Mange stusser kanskje over måten navnet er skrevet på. Det er ikke trykkfeil. I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Thotn er et gammelt, ærverdig navn. En kan vel trygt si at det hører blant de eldste stedsnavn vi har. Ved den vanlige skrivemåte ''Toten'' er det ikke lett å se at navnet er så gammelt. Det ser tvert imot ut til å være sammensatt med den bestemte artikkel som f.eks. ''åsen''. Og artikkelen er forholdsvis ung i norsk. Fremmede oppfatter i alle fall endelsen -en som artikkel og lager avledningen ''toting'' istedenfor ''totning''. [...] Når vi ikke skriver Thotn med th, er det fordi vi vil gi navnet en tidsmessig form på det gamle grunnlag."<ref>Totn, hefte 1, 1949, s. 3</ref>.  
"Mange stusser kanskje over måten navnet er skrevet på. Det er ikke trykkfeil. I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Thotn er et gammelt, ærverdig navn. En kan vel trygt si at det hører blant de eldste stedsnavn vi har. Ved den vanlige skrivemåte ''Toten'' er det ikke lett å se at navnet er så gammelt. Det ser tvert imot ut til å være sammensatt med den bestemte artikkel som f.eks. ''åsen''. Og artikkelen er forholdsvis ung i norsk. Fremmede oppfatter i alle fall endelsen -en som artikkel og lager avledningen ''toting'' istedenfor ''totning''. [...] Når vi ikke skriver Thotn med th, er det fordi vi vil gi navnet en tidsmessig form på det gamle grunnlag."<ref>Totn, hefte 1, 1949, s. 3</ref>.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==

Sideversjonen fra 15. okt. 2010 kl. 09:25

Mal:Thumb høyreTotn var tidsskrift for Toten Historielag og årbok for Toten Museum (Økomuseum). Fra 1949 til 1977 kom det med spredte mellomrom ut ni hefter. I perioden 1978 til 2005 kom Totn ut som årbok med stive permer. Boka ble utgitt hvert år unntatt i 2000, og 2001-utgaven ble derfor ei dobbeltårbok. Totn ble i 2006 erstatta av Årbok for Mjøsmuseet fordi Toten Økomuseum og Gjøvik historiske samlinger ble slått sammen.

Oppstarten

Toten Historielag ble stifta i 1948, med Johannes Sivesind som styreformann. I 1949 begynte laget å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte"[1]. Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete Totn, og ikke Toten. Dette begrunna han slik:

"Mange stusser kanskje over måten navnet er skrevet på. Det er ikke trykkfeil. I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Thotn er et gammelt, ærverdig navn. En kan vel trygt si at det hører blant de eldste stedsnavn vi har. Ved den vanlige skrivemåte Toten er det ikke lett å se at navnet er så gammelt. Det ser tvert imot ut til å være sammensatt med den bestemte artikkel som f.eks. åsen. Og artikkelen er forholdsvis ung i norsk. Fremmede oppfatter i alle fall endelsen -en som artikkel og lager avledningen toting istedenfor totning. [...] Når vi ikke skriver Thotn med th, er det fordi vi vil gi navnet en tidsmessig form på det gamle grunnlag."[2].

Fotnoter

  1. Totn 1991, s. 23
  2. Totn, hefte 1, 1949, s. 3