Treungenbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Råtekst.)
 
(Ny side.)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}


{{thumb|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.|OpenStreetMap}}
{{thumb|Treungenbanen kart 1898.jpg|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark. med gren fra Rise til Grimstad.|Stortingsproposisjon 1898}}


Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder og Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra Nelaug på Sørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967 Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.
'''Treungenbanen''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] og [[Treungen stasjon|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon|Nelaug]] [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som [[Åmlibanen]].
Historie
 
Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Åmlibanen ble vedtatt bygget i 1894, og den første delen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908.  I 1910 kunne forlengelsen til Åmli, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter.
== Historie ==
Tømmer- og malmtransport hørte med til hovedgrunnene for byggingen, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene på banestrekningen var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.
Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]].  I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter.
Sidebaner og for forlengelse  
 
Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.  
Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.
 
Da Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935 ble den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en sporbruddstasjon..
== Sidebaner og mulig forlengelse ==
I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år.  
Treungenbanen hadde sidelinje fra [[Rise stasjon|Rise]] til [[Grimstad]]. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i [[1912]] overtatt av [[NSB]] og drevet under navnet [[Grimstadbanen]]. En forlengelse fra Treungen til [[Fyresdal]] ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.  
Kulturminner
 
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for [[Normalsporet jernbane|normalspor]].
 
Da Sørlandsbanen i [[1935]] nådde Nelaug ble den gamle Treungenbanen delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal endestasjon for Sørlandsbanen, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 blitt ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en [[sporbrudd]]stasjon.
 
I [[1946]] ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I [[1967]] vedtok [[Stortinget]] å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år.  
 
== Kulturminner ==
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven.
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven.
På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.  
På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.  
Likedan den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon, som er tatt i bruk som folkebibliotek.
Likedan den tidligere stasjonsbygningen på [[Åmli stasjon]], som er tatt i bruk som folkebibliotek.
Sandå stoppested ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene, som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.
[[Sandå stoppested]] ble fredet i [[2002]]. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygningene brukes i dag til boligformål.
Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet
 
Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august [[2008]]. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet.

Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 19:40

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.
Foto: OpenStreetMap
Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark. med gren fra Rise til Grimstad.
Foto: Stortingsproposisjon 1898

Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder og Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra NelaugSørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.

Historie

Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Åmlibanen ble vedtatt bygget i 1894, og den første delen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 ble forlengelsen til Åmli åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter.

Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.

Sidebaner og mulig forlengelse

Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.

Da Sørlandsbanen i 1935 nådde Nelaug ble den gamle Treungenbanen delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal endestasjon for Sørlandsbanen, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 blitt ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en sporbruddstasjon.

I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år.

Kulturminner

Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven. På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. Likedan den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon, som er tatt i bruk som folkebibliotek. Sandå stoppested ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av Strømmen Trævarefabrik. Bygningene brukes i dag til boligformål.

Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet.