Tromsøs historiske grenser: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Tromsøs historiske grenser]]'''
== Grensen 1794-1842 ==
== Grensen 1794-1842 ==
{{thumb høyre|Tromsø 1794.JPG|Bygrensene 1794-1840. Enklaven midt i byen  er Prestegården, som ikke inngikk i byen. (Kilde: Byarkivet i Tromsø)}}
{{thumb høyre|Tromsø 1794.JPG|Bygrensene 1794-1842. Enklaven midt i byen  er Prestegården, som ikke inngikk i byen. (Kilde: Byarkivet i Tromsø)}}
 
[[Tromsø|Tromsø kjøpstad]] ble anlagt ved kongelig anordning av 20.6.1794.  
Tromsø kjøpstad ble anlagt ved kongelig anordning av 20.6.1794.  
Grensene for Tromsø by ble opprinnelig fastsatt ved oppmålingsforretning av 15.9.1788, approbert ved anordningen 20.6.1794. Grensene ble satt fra Hansjordnes i nord til Strandskillet i sør, og oppover omtrent til Dramsveien - Kongsbakken - Vestregata.
Grensene for Tromsø by ble opprinnelig fastsatt ved oppmålingsforretning av 15.9.1788, approbert ved anordningen 20.6.1794. Grensene ble satt fra Hansjordnes i nord til Strandskillet i sør, og oppover omtrent til Dramsveien - Kongsbakken - Vestregata.
Prestegården med kirka og kirkegården var ikke en del av byen, og lå som i øy midt i byen.
Prestegården med kirka og kirkegården var ikke en del av byen, og lå som i øy midt i byen.
Linje 9: Linje 10:
{{thumb høyre|Tromsø_1842.jpg|Grensen 1842-1860. Den stiplede enklaven midt i byen, var Prestegården, som fortsatt ikke inngikk i byen. (Kilde: Byarkivet i Tromsø.)}}
{{thumb høyre|Tromsø_1842.jpg|Grensen 1842-1860. Den stiplede enklaven midt i byen, var Prestegården, som fortsatt ikke inngikk i byen. (Kilde: Byarkivet i Tromsø.)}}


Ved oppmålingsforretning 15.9.1837 ble grensene endret, og ved lov. 8.8.1842 ble denne oppmålingsforretningen gjort gjeldende. Etter 1842-loven skulle også "Tromsøstranda" legges inn under byen. Prestegården og kirkegården på Prostneset ble imidlertid ikke innlemmet, og ble fortsatt liggende som ei lita "øy" midt i byen.
Ved oppmålingsforretning 15.9.1837 ble grensene endret, og ved lov. 8.8.1842 ble denne oppmålingsforretningen gjort gjeldende. Etter 1842-loven skulle også "Tromsøstranda" legges inn under byen. Prestegården og kirkegården på Prostneset ble imidlertid ikke innlemmet, og ble fortsatt liggende som ei lita "øy" midt i byen. <ref>REGISTER TIL BRANNTAKSTER 1846-1950 FOR TROMSØ BY, https://www.digitalarkivet.no/nn/source/100285/documentation/3164 </ref>


== Grensen 1860-1872 ==
== Grensen 1860-1872 ==
{{thumb høyre|Tromsø_1860.jpg|Grensen 1860-1872. Den stiplede enklaven midt i byen var Prestegården, som ble innlemmet i byen i 1860. (Kilde: Byarkivet Tromsø)}}
{{thumb høyre|Tromsø_1860.jpg|Grensen 1860-1872. Den stiplede enklaven midt i byen var Prestegården, som ble innlemmet i byen i 1860. (Kilde: Byarkivet i Tromsø)}}


Ved lov 16.5.1860 ble Prestenga lagt under byen, grensene for denne ble fastsatt ved oppmålingsforretning 10.9.1860, stadfestet ved kgl.res. 10.11.1860.
Ved lov 16.5.1860 ble Prestenga lagt under byen, grensene for denne ble fastsatt ved oppmålingsforretning 10.9.1860, stadfestet ved kgl.res. 10.11.1860.
Linje 23: Linje 24:
Skjærene i sundet og en del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest. Det ble holdt oppmålingsforretning 10.9.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872.
Skjærene i sundet og en del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest. Det ble holdt oppmålingsforretning 10.9.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872.


== Grense 1915-1955 ==
== Grensen 1915-1955 ==
{{thumb høyre|Amt2_tromsoe-amt-21_1918.jpg|Grensen 1915-1955, markert med en svart tykk strek. Den gamle (fra 1872) er markert med en rød "_._" linje. (Må ikke forvekslet med den røde "--" linjen, som viser "Murtvanggrænsen".). Kart fra 1918}}
{{thumb høyre|Amt2_tromsoe-amt-21_1918.jpg|Grensen 1915-1955, markert med en svart tykk strek. Den gamle (fra 1872) er markert med en rød "_._" linje. (Må ikke forvekslet med den røde "--" linjen, som viser "Murtvanggrænsen"). Kart fra 1918}}


Denne utvidelsen kom i 1915: lov av 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915.
Denne utvidelsen kom i 1915: lov av 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915.
Byen ble kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.
Byen ble kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.


== Grense 1955-1964 ==
== Grensen 1955-1964 ==
{{thumb høyre|Tromsø_1955.JPG|Grensen 1955-1964. (Kilde Byarkivet i Tromsø)}}
{{thumb høyre|Tromsø_1955.JPG|Grensen 1955-1964. (Kilde: Byarkivet i Tromsø)}}


Byutvidelsen kom ved Kronprinsregentens resolusjon av 29.7.1955, og ble gjort gjeldende allerede fra 1.7.1955. Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.
Byutvidelsen kom ved Kronprinsregentens resolusjon av 29.7.1955, og ble gjort gjeldende allerede fra 1.7.1955. Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.


== Grense 1964-2008 ==
== Grensen 1964-2008 ==
{{thumb høyre|Tromsø_2008.jpg|Grense 1964-2008, med avstått område i 2008 markert med rødt.  (Kilde: Byarkivet i Tromsø)}}


Den største utvidelsen av Tromsø, kom i 1964.
Den største utvidelsen av Tromsø, kom i 1964.
Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Sammenslåingen trådte i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.
Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen til Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Sammenslåingen trådte i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.
 
== Grensen etter 2008 ==
{{thumb høyre|Kart_Kommuneplanens_arealdel_2017-2026.JPG|Grense etter 2008. (Kilde: Kommuneplanens arealdel 2017-2026)}}


== Grense etter 2008 ==
Ved den siste endringen av kommunegrensene gjeldene fra 1. januar 2008, ble den sørlige delen av Reinøya overført fra Tromsø kommune til [[Karlsøy kommune]]. Området tilhørte opprinnelig [[Tromsøysund kommune]]. Det var to folkeavstemninger om saken, og innbyggerne var delt i synet på hvor kommunegrensen burde gå. Etter flere års behandlingstid bestemte Kommunal- og regionaldepartementet at Karlsøy kommune skulle få overta denne delen av Reinøya fra og med 1. januar 2008.<ref>Tromsø kommunes arkivkatalog, Byarkivet i Tromsø </ref>


Ved den siste endringen av kommunegrensene gjeldene fra 1. januar 2008, ble den sørlige delen av Reinøya overført fra Tromsø kommune til Karlsøy kommune. Området tilhørte opprinnelig Tromsøysund kommune. Det var to folkeavstemninger om saken, og innbyggerne var delt i synet på hvor kommunegrensen burde gå. Etter flere års behandlingstid, bestemte Kommunal- og regionaldepartementet at Karlsøy kommune skulle få overta denne delen av Reinøya fra og med 1. januar 2008.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Kommunegrenser]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 10:35

Tromsøs historiske grenser

Grensen 1794-1842

Mal:Thumb høyre Tromsø kjøpstad ble anlagt ved kongelig anordning av 20.6.1794. Grensene for Tromsø by ble opprinnelig fastsatt ved oppmålingsforretning av 15.9.1788, approbert ved anordningen 20.6.1794. Grensene ble satt fra Hansjordnes i nord til Strandskillet i sør, og oppover omtrent til Dramsveien - Kongsbakken - Vestregata. Prestegården med kirka og kirkegården var ikke en del av byen, og lå som i øy midt i byen.

Grensen 1842-1860

Mal:Thumb høyre

Ved oppmålingsforretning 15.9.1837 ble grensene endret, og ved lov. 8.8.1842 ble denne oppmålingsforretningen gjort gjeldende. Etter 1842-loven skulle også "Tromsøstranda" legges inn under byen. Prestegården og kirkegården på Prostneset ble imidlertid ikke innlemmet, og ble fortsatt liggende som ei lita "øy" midt i byen. [1]

Grensen 1860-1872

Mal:Thumb høyre

Ved lov 16.5.1860 ble Prestenga lagt under byen, grensene for denne ble fastsatt ved oppmålingsforretning 10.9.1860, stadfestet ved kgl.res. 10.11.1860. Prestegården og kirkegården på Prostneset ble samtidig innlemmet i byen, ved kgl.res. 18.10.1856, trykt i departementstidende 1856.

Grensen 1872-1915

Mal:Thumb høyre

Den neste byutvidelsen skjedde i 1872, ved lov 25.3.1872. Skjærene i sundet og en del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest. Det ble holdt oppmålingsforretning 10.9.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872.

Grensen 1915-1955

Mal:Thumb høyre

Denne utvidelsen kom i 1915: lov av 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915. Byen ble kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.

Grensen 1955-1964

Mal:Thumb høyre

Byutvidelsen kom ved Kronprinsregentens resolusjon av 29.7.1955, og ble gjort gjeldende allerede fra 1.7.1955. Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.

Grensen 1964-2008

Mal:Thumb høyre

Den største utvidelsen av Tromsø, kom i 1964. Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen til Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Sammenslåingen trådte i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.

Grensen etter 2008

Mal:Thumb høyre

Ved den siste endringen av kommunegrensene gjeldene fra 1. januar 2008, ble den sørlige delen av Reinøya overført fra Tromsø kommune til Karlsøy kommune. Området tilhørte opprinnelig Tromsøysund kommune. Det var to folkeavstemninger om saken, og innbyggerne var delt i synet på hvor kommunegrensen burde gå. Etter flere års behandlingstid bestemte Kommunal- og regionaldepartementet at Karlsøy kommune skulle få overta denne delen av Reinøya fra og med 1. januar 2008.[2]

  1. REGISTER TIL BRANNTAKSTER 1846-1950 FOR TROMSØ BY, https://www.digitalarkivet.no/nn/source/100285/documentation/3164
  2. Tromsø kommunes arkivkatalog, Byarkivet i Tromsø