Trondenes kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 228: Linje 228:
*Tennvassås skole tilhørte Kvæfjord kommune til 1955
*Tennvassås skole tilhørte Kvæfjord kommune til 1955
*[[Trondarnes Folkehøgskole]]
*[[Trondarnes Folkehøgskole]]
*Trondenes privatskole, bestyrer T. Eidem. (1880-åra).


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 21:06

Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.
Foto: Gunnar Reppen 2010.
Fil:TrondenesKommune1925.jpg
Trondenes kommune i Sør-Troms 1925. Ved kommunereguleringen i 1926 ble storkommunen delt, og Ibestad, Sandtorg og Skånland ble egne kommuner. I 1964 ble de tre sistnevnte igjen slått sammen og inngikk i Harstad kommune, som i 1904 hadde blitt utskilt fra storkommunen og fått bystatus.
Hålogalandsgate 12 fungerte i 1940- og 1950-årene som «rådhus» for Trondenes kommune. I første etasje holdt herredskassereren til og i andre etasje var det ordfører- og likningskontor. Kommunens bibliotek var og her.
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Trondenes kommune (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere.

Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.

Strid om deling og navnevalg

Allerede i 1913 lanserte ordfører Karl Andreas Hanssen i en avisartikkel deling av herredet etter at sterke meningsforskjeller var oppstått mellom Sørbygda og Nordbygda. Uenigheten hadde gitt seg utslag i at det kom mange bygdelister ved siste valg. Ved valget i 1916 hadde splittelsen eskalert til en bitterhet som noen betegnet som «krig». I 1917 ble det nedsatt en komité som skulle ta opp hvordan herredet skulle deles geografisk og hvor mange herreder det skulle deles opp i. Dette medførte nye stridigheter som også gjaldt navnet på de nye herredene. Alle ville ha Trondenes som del av navnet; Nord-, Midt- og Sør-Trondenes. Komiteen hadde samlet seg om Trondenes, Fauskevåg og Skånland som navn. Etter et 19 timer langt herredsstyremøte 26. januar 1922 ble det fattet beslutning om en tredeling. Vedtaket ble gjort med 18 mot 17 stemmer. Men det holdt ikke med simpelt flertall i en så viktig sak, slik at vedtaket ble underkjent av fylkesmannen. En ny komité ble nedsatt, og den klarte å samle seg om en tredeling. Dette ble vedtatt i herredstyremøte 26. mai 1924 mot stemmene til Nils Reppen, Ervik og Ernstsen, Tovik. De nye herredsnavnene var nå blitt Trondenes, Sandtorg og Skånland. Delingen ble satt i verk i 1926.

Stedsnavn i gamle Trondenes (1837-1926-1964)

Arnøya - Aun - Berg - Bergseng - Bessebostad - Bjørnerå - Blåfjell - Boltås - Breistrand - Breivik - Brokvik - Bø - Dale - Dalhaug - Elgsnes - Erikstad (Kasfjord) - Ervik -Evenskjer - Fauskevåg - Forhamn - Gamnes - Gangsås - Gausvik - Gressholmen - Grytøya – Grunnvassbotn - Grøtavær - Hagan - Halsebø - Harstad - Harstadhamn – Harstadsjøen - Haukebø - Høgda - Høgforsen - Indre Elgsnes - Kaltdalen - Kanebogen - Kilbotn - Kilhus - Kjeøya - Kråkenes - Kulseng - Kvitfors - Kvitnes - Leikvik - Lundenes - Medkila - Melvik - Møkkeland - Måga - Nipen - Nordvik - Oldra – Ringberg - Rogla - Rødberg - Røkenes - Sama Øvre - Sama Nedre - Samasjøen - Sandemark - Sandstrand - Sandtorg - Skaret - Skjerstad - Skånland - Sollia - Stangnes - Steinsland - Stornes - Storvassbotn - Sør-Lavangen - Sørrollnes - Sørvik - Tennevik - Tennvassåsen (overført fra Kvæfjord kommune 1955) - Tjøtta - Tofta - Tovik - Trondenes - Trøsen – Tømmeråsen - Vaskinn – Vika - Vollstad - Åkerøya - Årbogen - Årnes - Åsegarden.

Kommunereguleringer

  • 1838: Trondenes kommune blir opprettet
  • 1903: Harstad blir utskilt som egen kommune
  • 1912: Kommuneregulering mot Evenes kommune
  • 1926: Sandtorg og Skånland blir utskilt som egne kommuner
  • 1955: Kommuneregulering mot Kvæfjord kommune
  • 1964: Harstad, Sandtorg og Trondenes kommuner slås sammen til Harstad kommune.

Statistisk informasjon

Herredet var i 1930 176,85 kvadratkilometer i utstrekning og hadde da 3429 innbyggere, som tilsier 19,39 per kvadratkilometer.

Det var 7444 mål dyrket jord med 1555 mål åpen aker, 1856 storfe, 1338 sauer, 263 hester, 247 geiter og 1800 høns. Det produktive skogarealet besto av 72410 mål lauvskog.

Av industrielle bedrifter hadde Trondenes to hermetikkfabrikker, en sildoljefabrikk, en ullvarefabrikk, to mekaniske verksteder, et garveri, en mølle og elektristitetsverk.

Største ervervsgrupper (over 15 år): Fiske og fangst 315, gårdbrukere 272, industri 210, sjøfart 76, forretningsvirksomhet 73, tjenere og arbeidere ved jordbruk 61, håndverk 54, immateriell virksomhet 34, landtransport, post og telegraf 28.

Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 (og 1930): Høyre 203, (Borgerlig samling 317), Bondepartiet 189 (341), Venstre 231 (279), Samfundspartiet 163, Arbeiderpartiet 270 (200), NKP 9 (13).

Ordførere i Trondenes kommune 1838 – 1963

Se fullstendig fortegnelse over ordførere i gamle Trondenes kommune

Folketellinger i Trondenes

Befolkningsutvikling Trondenes.JPG
  • 1801: 3042
  • 1815: 2573
  • 1825: 3064
  • 1835: 3581
  • 1845: 3965
  • 1855: 4533
  • 1865: 4498
  • 1875: 5516
  • 1890: 7202
  • 1900: 9021
  • 1910: 8255 (Harstad ble egen kommune i 1904)
  • 1920: 9608
  • 1930: 3429 (Sandtorg og Skånland utskilt som egne kommuner i 1926)
  • 1946: 4045
  • 1950: 4384
  • 1960: 6049

Stortingsvalg, fordeling stemmer, prosent

Parti 1921 1924 1927 1930 1933 1936 1945 1949 1953 1957 1961
NS 0,0
SfP 2 15,4 27,0 7,6
H 3 17,9 17,6 24,4 27,6 18,9 20,1 25,2 20,2 21,8 22,5 28,8
KrF 11,2 14,3 8,9 5,9
V 26,0 22,6 25,3 24,3 21,7 12,9 16,9 14,7 12,9 7,4 5,9
SP 4 15,4 17,2 17,2 29,7 17,6 15,9 11,1 8,6
NSA 5 13,5 8,5
DNA 27,2 30,0 22,8 17,4 25,5 24,1 39,6 42,1 46,5 47,5 49,3
NKP 2,8 10,4 1,1 0,8 18,3 4,3 4,5 2,3 1,5
Andre 1,2 0,2 0,0

1 Nasjonal Samling
2 Samfundspartiet
3 1921 og 1924: Høire og Frisinnede Venstre, 1927 - 1936: Det borgerlige samlingsparti
4 1921: Norsk landmandsforbund, 1924 – 1957: Bondepartiet
5 Norges socialdemokratiske arbeiderparti

Stortingsrepresentanter fra Trondenes kommune

Skoler i Trondenes etter kommuneinndelingen i 1926

Kilder