Trondheim gamle rådhus
Trondheim gamle rådhus ble bygd i 1706, etter at grunnstenen ble lagt ned i 1702. Bygningen er en del av Trondheim folkebibliotek med adresse Peter Egges plass 1.
Forhistorie som kirke
Rådhusbygningen ligger på en gammel kirkeruin som trolig er murene etter Olavskirken, som Magnus den gode bygde for sin far. Det var først en enkel stavkirke i tre. Området het da Saurslid. Kirken ble bygd ferdig av Harald Hardråde. Olav den hellige sin sølvkiste stod her i over 100 år etter først og ha stått i Klemenskirken. Her skal Magnus den gode, Einar Tambarskjelve og sønnen Eindride ha fått sitt siste hvilested.
Etter at Kristkirken sto ferdig, ble Olavskirken sognekirke for byen. I 1252 ble dens jordegods henlagt til bordhold for kannikene ved domkirken. Rundt 1309 ble den overdratt som klosterkirke for gråbrødrene. Såvel kirken som klosteret brant den 5. mai 1531 i en stor bybrann som også rammet domkirken. Etter reformasjonen med inndraging av kirkegods, ble bygningen liggende brakk.
Verdslig bygg
I 1559 fikk lagmann Severin Pederssøn kongens gavebrev på Gråbrødre kirke med jorden den sto på og kirkegården. Sitat: "Her skal han oppføre en god kjøpstads bygning og den alltid holde ved makt og bygning slik tynge og besvær som andre borgere der sammesteds" En kan her skimte at det ble en embetsmannsbolig og starten på en magistratsbygning. Den nevnte lagmannen var en bror av Anne Pedersdotter, konen til magister Absalon Beyer i Bergen, som ble heksedømt, men frikjent. Severin Pederssøn ble beskrevet som myndig og rettferdig. Han fikk eiendommen til odel og eie etter at han var tilstede ved kroningen til kong Frederik II i København i 1559. Lagmannen døde i 1565, og hans hustru Thora arvet eiendommen.
Neste kjente eier opptrådte i 1630-årene og het Lauritz Bastiansen Stabel. Han var fogd og kongens ombudsmann, senere borgermester og magistratsleder, i tillegg til forretningsmann. I hans tid kaltes bygget Steenhusgård, siden det på den tiden var meget sjelden at det fantes murgårder. Stabel fikk gården enten ved kjøp eller arv fra sin kone Karen Eilersdatter Schøller (Tordenskjolds mors tante). Stabel og familien bodde i denne store og prektige bygningen og eide mange eiendommer i Trondheim. Bygget ble så rammet av brann i 1651, slik at bare ruinene stod tilbake.
Rådhus
Etter Stabels død i 1669 fikk Thomas Hammond, David Jacobsen og Christen Rasmussen hånd om eiendommen gjennom sitt tilgodehavende i boet. De var selv velhavende borgere med egne eiendommer og trengte derfor ikke Stenhusgården. De ga i stedet magistraten tilbud, i et dokument datert 13. september 1669, om å overta bygningen som et "zirlig" rådhus.
Imidlertid brant bygningen i den store bybrannen i 1681, og magistraten måtte finne andre lokaler. I forbindelse med ny byregulering ble det foreslått å legge rådhuset på det nye torvet. Dette var borgerskapet sterkt imot, og to borgere ble sendt til kongen i København med ønske om gjenoppføring av rådhuset der det hadde ligget. De hadde med tegninger og skisser.
Først i 1689 ble det endelig besluttet å bygge nytt rådhus på den gamle tomten. Grunnstenen ble nedlagt i 1702 og bygget stod ferdig i 1706.
I dag er det gamle rådhuset en del av Folkebiblioteket
Kilde
- Trondhjems Adresseavis 22. november 1914.