Trondheim tollsted: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Trondheims viktigste handelspartnere på 1700-tallet var England, Irland og Skottland. Byen leverte trelast til markedene i disse landene, og hentet kornvarer og tekstiler tilbake. Etter at kobberverket på Røros ble opprettet i 1644, og med det bergstaden Røros to år senere, ble | Trondheims viktigste handelspartnere på 1700-tallet var [[England]], [[Irland]] og [[Skottland]]. Byen leverte trelast til markedene i disse landene, og hentet kornvarer og tekstiler tilbake. Etter at kobberverket på [[Røros]] ble opprettet i 1644, og med det bergstaden Røros to år senere, ble Trondheim en viktig utskipingshavn for kobber. De nordtyske havnene Altona og [[Hamburg]] stod også, ved siden av [[København]], for importen av en rekke varer til Trondheim på 1700-tallet. Her kan nevnes sitroner, svisker, elfenben, fikener og sjokolade. | ||
kilder: snl.no/røros, tollprotokollen 1731, 1756, 1786 | kilder: snl.no/røros, tollprotokollen 1731, 1756, 1786 | ||
Sideversjonen fra 29. jun. 2015 kl. 17:00
Trondheims viktigste handelspartnere på 1700-tallet var England, Irland og Skottland. Byen leverte trelast til markedene i disse landene, og hentet kornvarer og tekstiler tilbake. Etter at kobberverket på Røros ble opprettet i 1644, og med det bergstaden Røros to år senere, ble Trondheim en viktig utskipingshavn for kobber. De nordtyske havnene Altona og Hamburg stod også, ved siden av København, for importen av en rekke varer til Trondheim på 1700-tallet. Her kan nevnes sitroner, svisker, elfenben, fikener og sjokolade.
kilder: snl.no/røros, tollprotokollen 1731, 1756, 1786
Tollister for Trondheim tollsted
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=trondheim
Trondheims kobbereksport:
|
| Trondheim tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |