Trondheim tukthus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bygningen i dag.
Foto: Jensens (2008).
Fra det ytre gårdsrommet ut mot Kongens gate. Til høyre var direktørens leilighet, til venstre kontorer. Den uniformerte betjenten står i hovedporten ut mot gata.
Foto: Justismuseet (1890-1899).

Trondheim tukthus, opprinnelig Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, fra 1885 Trondhjems straffeanstalt åpnet i en toetasjes empirebygning i Kongens gate 85 i 1733 og med flere utvidelser fram til 1788.

I årene 1909 til 1920 rommet bygningen Trondheim landsfengsel og fra 1920 til 1971 som Trondheim kretsfengsel avd. C. De siste årene, fra 1965 og til nedleggelsen ble anlegget brukt til soning for promilledømte.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Tukthus

Tukthusene som straffeform hadde som formål å være forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.

Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt slaveri på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus.

Trondheim hadde det såkalte Verkshuset, som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner. Dette brant imidlertid i bybrannen i 1681 og byen fikk da behov for et nytt bygg. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet, og etter initiativ av stiftsamtmann Frederik Rantzau og biskop Erik Bredal påbød Kongen at det ble oppført et nytt «tukt- og forbedringshus» i byen.

Historie

Fangedrakt som sannsynlig ble brukt på 1800-tallet når de var på arbeid utenfor institusjonen. Den hadde bukser med tilsvarende vertikale striper.
Foto: Justismuseet

Kongen ga tomta som en gave og hadde vært en del av Kommissarieløkken. Bygningen som ble reist for formålet har front mot Kongens gate og er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen framstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. Mot gata var et det høyt plankegjerde.

De innsatte bestod for det meste av arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeid og disiplin.

Anlegget ble ombygd til fengsel i 1770, arkitekt for dette kan ha vært Heinrich Kühnemann. Etter denne ombyggingene i 1770-årene hadde institusjonen sengekapasitet til 50 personer, innlosjert på de to loftene over hovedbygningens verksteder. På boligrommene var åpen ild forbudt, og oppvarmingen skjedde gjennom luker fra de underliggende arbeidsværelsene. I 1775-1776 ble bygningen kledd med bordpanel og malt.

Vestre del av hovedbygningen ble i 1788 avstått til en nyopprettet arbeidsstiftelse for fattigvesenet, fra 1822 overtatt av Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse. Denne nye stiftelsen oppførte en rekke nye bygninger på vestsiden av de gamle, bygninger som ble overtatt av tukthuset da arbeidsstiftelsen flyttet ut i 1837. Disse bygningene fra 1822 ble revet etter nedleggelsen av fengselet i 1971 for å gi plass til nytt politihus, adresse Kongens gate 87, fra 2008 overtatt av Skatteetaten.

Da hele anlegget i 1837 var frigitt til sin egentlige funksjon, hadde tukthuset i 1840 et belegg på 100 personer. I hovedfløyen ved Kongens gate, øst for porten og i den tilgrensende østfløyens første etasje var det fire værelser som overinspektøren disponerte, videre på vestsiden i første etasje en leilighet for institusjonens tilsynshavende, en vevstue for 10 innsatte med 12 soveplasser, en spinnestue som var arbeidsplass for 18 personer og hadde et tilsvarende antall sengeplasser, et verksted for to håndverksfanger, et undervisningslokale, et mottakelsesværelse for nye klienter, et stampe- og ullvaskingslokale og et rom der åtte personer kardet ull.

Trondhjems straffeanstalt. Hele området var adskilt fra omverdenen av enten bygninger eller et høyt plankegjerde.
Foto: Justismuseet (1901-1912).

I andre etasje mot Kongens gate lå overinspektørens bolig og et lokale hvor det var salg av institusjonens produkter. Med enkelte endringer forble dette hoveddisponeringen i anlegget til langt ut på 1900-tallet. Langs ytterveggen i hvert arbeidsrom fantes tilbygg med priveter utstyrt med lufterør for å redusere lukt.

Senere bruk

I de siste ti-årene var dette ett av fire landsfengsel i Norge. Det ble som sådan nedlagt i november 1920. Dette var da en anstalt for løsgjengere som ble satt i tvangsarbeid med mål om å forebygge tilbakefall på forbryterbanen. En kort periode etter nedleggelsen var det kretsfengsel her.

I sørfløyen (som i dag har adresse Erling Skakkes gate 60) ble det i 1920 innredet lokaler for lagretten i det tidligere kirkerommet for fengselskirken. Dette var en del av en full ominredning av bygningen til bruk for Gula- og Frostating lagmannsrett.

Eiendommen eies i dag av Entra Eiendom og leies ut til kontorer.

Bygningen ble fredet 25. juni 2013 etter §22A i Kulturminneloven.

Kilder


Koordinater: 63.43004° N 10.38364° Ø