Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. nov. 2017 kl. 11:50 av Bent (samtale | bidrag) (Opprettet)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Etter svartedauden var Tryterud en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med Fossesholm som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som leilendingsbruk under Fossesholm.

Brukere før 1822


Før 1733: Søren Olsen og Aase Pedersdatter

På første halvdel av 1700-tallet var Søren Olsen og Aase Pedersdatter leilendinger på Tryterud. Aase døde i 1732, og ifølge skiftet etterlot hun seg fire barn:[1]

  • Ole Sørensen, myndig
  • Peder Sørensen, død straks etter moren.
  • Gunild Sørensdatter, gift med Knud Svendsen i Vestfossen
  • Siri Sørensdatter, gift med Aasul Møller i Vestfossen

Samtidig ble det holdt skifte etter den avdøde sønnen, Peder Sørensen. Der blir det opplyst at enken hans het Anne Olsdatter og at de hadde en 6 uker gammel sønn ved navn Peder Pedersen. Barnets formynder ved skiftet var morfaren, Ole Evensen Haugen.

Året etter døde også Søren Olsen Tryterud, 70 år gammel.[2]

1733-1779: Enken Anne Olsdatter og Rasmus Tallachsen

Det er uklart hvem, som overtok som leiledning på Tryterud etter Søren Olsens død. Dersom det var den eneste gjenlevende sønnen, Ole Sørensen, ser det ikke ut til at han ble værende der særlig lenge.[3]

Imidlertid giftet enken etter den yngre broren, Peder Sørensen, seg på nytt med Rasmus Tallachsen, og rundt midten av 1700-tallet var de tydeligvis brukere av Tryterud. Rasmus var født omkring 1694 og døde i 1773. [4] I 1748 blir han nevnt med Tryterud som bosted i forbindelse med at han var fadder i en barnedåp på Gislerud.[5] Fire år seinere døpte Rasmus selv en sønn, men det er anmerket i kirkeboka at barnet døde.[6]

I 1765 viser skattemanntallet at Rasmus og Anne bodde på Tryterud under Fossesholm:

  • Rasmus Tallachsen, leiglending
  • Anne Olsdatter, hustru
  • Peder Pedersen, stivsøn
  • Gulbrand Rasmsusen, søn
  • Maren Rasmusd., datter
  • Karen Jonasd., pige


1779-1806: Peder Pedersen og Karen Jonasdatter

Rasmus Tallachsen har antakelig drevet Tryterud sammen med den voksne stesønnen Peder Pedersen. Da Rasmus døde i 1779, må Peder ha fortsatt som leilending.

Han giftet seg med Karen Jonasdatter, som bodde på Tryterud alt i 1765, og de har trolig hatt en datter: Mari Pedersdatter, som bodde på Tryterud da hun ble konfirmert i 1784, 16 år gammel.[7] Denne datteren er ikke nevnt i folketellingen i 1801, men Peder og Karen bodde på Tryterud sammen med tre tjenestefolk:[8]

  • Peder Pedersen, 75 år, Mand, Gift 1 gang, Huusmand med jord
  • Kari Jonasdatter, 64 år, Hustrue, Gift 1 gang
  • Gulbrand Olsen, 24 år, Tyende, Ugift
  • Live Olsdatter, 18 år, Tyende, Ugift
  • Iver Thoresen, 12 år, Tyend, Ugift

Når Peder Pedersen blir nevnt som husmann i folketellingen, og leilending slik som i mange andre kilder, gjenspeiler det at Tryterud på denne tida i juridisk forstand egentlig ikke var noe annet enn en husmannsplass, i og med at jorda ikke var skyldsatt og matrikulert. I jordkommisjonen året etter, beskrives dette slik: «Samtlige Huusmænd, som her kaldes Landbønder, og som langs med Eegeren og Fiskum Vandet bebor nogle af Skaugen opbrudte Pladse». I alt var det 23 slike landbønder under Fossesholm, og det blir ikke oppgitt utsdæd og husdyr for hvert enkelt bruk, men til sammen sådde de 23 landbøndene 46 tønner korn og den samlede besetningen besto av 17 hester, 52 storfe og 60 sauer. Dette viser at disse brukene med hensyn til størrelse hadde mer til felles med matrikulerte leilendingsbruk enn med husmannsplasser. De fleste hadde hest - noe som var uvanlig for husmenn - og kommisjonen kommenterte dette spesielt: «Aarsagen hvorfor disse huusmænd maae holde hæste er fordi gaardens Situation er saaledes at Eyeren med hovedgaardens heste icke kann fremdrive sit Aaevirke fra skougen som disse imod betaling pr. Tylt forretter hvorimod samme paa deres pladse ey altid kann fremføde disse Hestetall men maae kiøbe noget til hielp.» Skogbruk og tømmerkjørsel var utvilsomt en viktig næringsvei for oppsitterne på Tryterud og de andre små skoggårdene langs Eikeren.

Også to av Peder Pedersens halvbrødre ser ut til å ha hatt tilknytning til Tryterud helt fram til de døde. Gulbrand Rasmussen døde på Tryterud vinteren 1800.[9] I 1809 døde også Ole Rasmussen Tryterud, som kan ha vært ett av Rasmus Tallachsen og Anne Olsdatters eldste barn. Han bodde ikke på Eiker i 1801 - men det er mulig at to av tjenestefolkene på Tryterud kan være barn av ham. Gulbrand Olsen og Live Olsdatter bodde begge på Tryterud da de ble konfirmert, i henholdsvis 1797 og 1800, så de har i hvert fall hatt tilknytning til gården over lengre tid.

Husmannsplasser under Tryterud før 1865

Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud. I 1801 var det en slik husmannsfamilie:

  • Peder Olsen, 70 år, Gift 1 gang, Huusmand med jord
  • Inger Gulbrandsdatter, 70 år, Hustrue, Gift 1 gang
  • Ole Pedersen, 36 år, Søn, Ugift

Da Ole ble født, bodde Peder og Inger på Stevning, som var ett av de andre leilendingsbrukene under Fossesholm.[10]

I 1809 døde den 50 år gamle Anne Eriksdatter Tryterud.[11] Det er uklart hva slags tilknytning hun hadde til de øvrige som bodde på gården.

På denne tida må det også ha bodd et annet husmannspar på Tryterudeie, nemlig Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. To barn av dem er registrert i kirkebøkene:

  • Clemens Olsen, født 1806[12]
  • Karen Olsdatter, født 1811[13]

De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.[14] Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verg. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet, men det er uklart hvor lenge han ble boende på Tryterudeie.

Ole Jacobsen og Mari Nilsdatter på Tryterudeie i 1819, da de fikk datteren Maren Johanne.[15] De flyttet imidlertid til plassen Furua (Øvre Eiker, Fossesholm|Furua]] ved Vestfossen, der de fikk flere barn i perioden 1822-1842.

På 1850-tallet konfirmeres et barn av Anders Persen Tryterudeie (Anne Maria Andersdatter, født 1836)[16] og av Christian Svendsen og Anne Kittilsdatter (Anders Christiansen, født 1838 i Vestfossen)[17]

Antakelig har de fleste av disse husmannsfamiliene flyttet nokså hyppig og bare bodd en kort stund på en av plassene under Tryterud. Derimot bodde ekteparet Torkel Pedersen og Ingeborg Marie Trulsdatter her i flere år. Torkel var født på Bollerud, mens Ingeborg Marie kom fra en plass under nabogården Baksteval. De giftet seg i 1841[18] og bosatte seg først på Østerud, der de fire første barna ble født. På begynnelsen av 1850-tallet flyttet de til Tryterudeie, der de etter hvert fikk en flokk på åtte barn:

  • Peter Torkelsen, født 1842 på Østerud[19]
  • Torkild Torkelsen, født 1846 på Østerud[20]
  • Johan Torkelsen, født 1848 på Østrudeie[21]
  • Lars Torkelsen, født 1850 på Østerudeie[22]
  • Anne Jørgine Torkelsdatter, født 1853 på Tryterudeie[23]
  • Karen Sophie Torkelsdatter, født 1857 på Tryterudeie[24]
  • Mariane Torkelsdatter, født 1860 på Tryterudeie[25]
  • Tine Andrine Torkelsdatter, født 1862 på Tryterudeie[26]

Nok et ektepar som bodde på Tryterudeie omkring 1850 var Anders Larsen og Maren Sørine Andersdatter. Da de døpte barn i 1858 og 1860, ble de kalt «inderster», to som kan tyde på at de leide husrom på gården uten å ha egen plass. I 1861 blir imidlertid Anders omtalt som «husmann». Kort etter flyttet de til Hoenseie, der det siste av barna ble født i 1863:

  • Lauritz Andersen, født 1858 på Tryterudeie[27]
  • Magnus Andersen, født 1860 på Tryterudeie[28]
  • Marthe Andrine Andersdatter, født 1861 på Tryterudeie[29] *Annette Andersdatter, født 1863 på Hoenseie[30]

Dessuten vet vi at plassen Barlindmyr var bebodd fra omkring 1816 og minst fram til midten av 1840-tallet, først av John Gulliksen og deretter av John Johnsen. Det er også mulig at den har vært bebodd seinere, men at den da bare blir kalt for «Tryterudeie» i kildene. Den andre plassen som var bebodd før midten av 1800-tallet, er mest sannsynlig Tryterudplassen.

Auksjonen i 1822: Fra leilendingsbruk til selveierbruk

Da Jørgen von Cappelen-Omsted gikk konkurs i 1822, ble Fossesholm-godset solgt på auksjon og stykket opp i en rekke eiendommer. Ole Nielsen Horne og Peder Pedersen Berg gikk sammen om å kjøpe Tryterud, som i matrikkelen fikk løpenummer 202i, og Søndre Thorrud, som ble løpenummer 202f. Seinere må de ha foretatt et makeskifte, slik at Tryterud ble Ole Nielsens eiendom.

1822-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter

Ole Nielsen og hans kone, Marte Nielsdatter, var de første på flere hundre år som var selveiere på Tryterud. Ole var født i Vestfossen i 1765.[31] Han var sønn av Niels Olsen Horne og Kirsti Hansdatter Loe, og i 1811 ble han gift med Marte Nielsdatter Hals[32] , som var datter av Nils Hansen Hals og Anne Andersdatter[33] Ole og Marte hadde ti barn, men bare de to yngste ble født på Tryterud, så antakelig bosatte de seg der først 5-6 år etter den store auksjonen i 1822. Barna som wer registrert døpt i kirkebøkene er:

  • Ane Kistine Olsdatter, født 1811 i Vestfossen[34]
  • Nils Olsen, født 1813 i Vestfossen[35]
  • Hans Olsen, født 1815 i Vestfossen[36] - han overtok den østre halvdelen av Tryterud i 1846
  • Anders Olsen, født 1817 på Spæren[37] - han overtok den vestre halvdelen av Tryterud i 1846
  • Christopher Olsen, født 1819 i Vestfossen[38] - gift med Maren Larsdatter Schiestad.[39]. Han overtok gården Nordre Spæren, som faren også eide. Flere av etterkommerne ble kjøpmenn i Vestfossen: Lauritz Spæren, Julius Spæren, Magnus Spæren og Kaja Spæren.
  • Anne Kirstine Olsdatter, født 1821 i Vestfossen[40] - gift med Ole Gislesen Brække[41]
  • Ingeborg Maria Olsdatter, født 1824 i Vestfossen[42]
  • Regine Olsdatter, født 1826 i Vestfossen[43] - konfirmert i 1840[44]
  • Simon Olsen, født 1828 på Tryterud[45] - konfirmert i 1842[46]
  • Else Johanne Olsdatter, født 1831 på Tryterud[47] - konfirmert i 1845[48]



Delingen i 1846

To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.[49]

I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.[50] Det var Anders som fikk vestre Tryterud, vanligvis kalt Storekleiv, med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2.

1846-1873: Hans Olsen og Maren Sørine Eriksdatter

Hans Olsen fikk skjøte på Østre Tryterud for 1400 spesidaler.[51] Først ti år seinere giftet han seg med Maren Eriksdatter Rød. De fikk seks barn:

  • Olaf Hansen, født 1857[52]
  • Erik Hansen, født 1859[53]
  • Mona Hansdatter, født 1861[54]
  • Mina Hansdatter, født 1864[55]
  • Anette Marie Hansdatter, født 1866[56]
  • Olaf Hansen, født 1868[57]

Ved folketellingen i 1865 ble begge brødrene ført inn under samme matrikkelløpenummer - 202i - uten at det skilles mellom de to brukene. Dette kan muligens tyde på at begge fortsatt bodde på Tryterud, men at de drev hver sin halvdel av jorda og skogen. I så fall kan det hende at Storekleiv fortsatt ble drevet som husmannsplass. Det var to husmenn på gården i 1865: Torkel Pedersen, som hadde bodd der med sin familie siden rundt 1850, og Anders Pedersen, som også må ha bodd her siden rundt 1850, da datteren hans ble konfirmert. Han ble siden enkemann og giftet seg på nytt i 1861 med den svenskfødte Kirstine Algren.[58] Folketellingen viser at Anders var født i Hof omkring år 1800.

Hans Olsens husstand besto av kone og to barn (sønnen Erik og datteren Mina), samt to tjenestejenter, en tjenestegutt og en eldre legdslem. Utsæden på bruket var 3/8 tønner hvete, 1/4 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 1 tønne havre og 7 tønner poteter. Det var 2 hester, 9 kuer, 14 sauer og 1 gris - altså en ganske betydelig husdyrbesetning.[59]

Anders Olsen hadde kone og tre barn, ei tjenestejente, en tjenestegutt og to legdslemmer - 1 voksen mann og en gutt på 8 år. Utsæden på hans bruk var 1/8 tønne hvete, 1/8 tønner rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter - altså ikke stort mer enn halvparten av det broren dyrket. Han hadde også færre husdyr: 1 hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.

En årsak til at det var så stor forskjell på de to brukene - som var taksert like høyt i landskyldsammenheng - kan muligens ha vært at Anders satset mer på skogbruk og at den beste skogen tilhørte hans andel. Det som er mest bemerkelsesverdig med de tallene som oppgis i 1865, er likevel at den ene av husmennene - Torkel Pedersen - har en avling og et husdyrhold som ikke står særlig tilbake for de to selveiende brødrenes bruk. Han sådde nemlig 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter, og han hadde hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.[60] Dette må ha vært helt uvanlig på en husmannsplass. Dersom de to brødrene fortsatt bodde hjemme på (Østre) Tryterud, kan det tenkes at det var Torkel Pedersen og hans familie bodde på Storekleiv og at dette fortsatt ble regnet som en husmannsplass under Anders Olsens bruk «Vestre Tryterud». Mistanken om dette styrkes av at Torkel Pedersen og Ingeborg Trulsdatter i folketellingen ti år seinere ble oppført på Storekleiv, der de da var blitt selveiere.

På den andre av husmannsplassene under Tryterud bodde:[61]

  • Anders Pedersen, husf, husmand med Jord, g, 65, født i Hoff
  • Kirstine Algren, k, g, 40, født i Sverige

På denne plassen ble det sådd 1/8 tønne hvete og 1/2 tønne poteter, og de hadde ingen husdyr.[62]

Referanser==

  1. Jonn H. Eriksens skifteregister: Skifte på Fossesholm, plass tryterud 21/8-1732
  2. Kirkebok for Eiker: Begravelse 12/4-1733: Søren Tryterud, 70 år gl.
  3. I kirkebøkene fra Eiker er det ikke ført inn verken vielse, barnedåp eller begravelse for Ole Sørensen Tryterud. Mest sannsynlig har han bodd utenfor bygda.
  4. Kirkebok for Eiker: Begravelse 13/6-1773: Rasmus Tallachsen Tryterud, 79 år gammel
  5. Kirkebok for Eiker: Dåp 6/10-1748
  6. Kirkebok for Eiker 20/2-1752: Dåp av Tollach, barn av Rasmus Tryterud. Død
  7. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 16/5-1784
  8. Digitalarkivet: Folketellingen 1801
  9. Kirkebok for Fiskum: Begravelse 23/2-1800
  10. Kirkebok for Fiskum: Dåp 1/1-1766
  11. Kirkebok for Eiker: Begravelse 16/7-1809
  12. Kirkebok for Fiskum: Dåp 23/11-1806
  13. Kirkebok for Fiskum: Dåp 10/5-1811
  14. John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825
  15. Kirkebok for Fiskum: Dåp 31/10-1819
  16. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 13/10-1850
  17. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 9/10-1853
  18. Kirkebok for Fiskum: Vielse 9/11-1841
  19. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 3/4-1853
  20. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 30/9-1860
  21. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 19/10-1862
  22. Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 9/10-1864
  23. Kirkebok for Fiskum: Dåp 3/4-1853. Konfirmasjon 6/10-1867
  24. Kirkebok for Fiskum: Dåp 12/7-1857
  25. Kirkebok for Fiskum: Dåp 5/4-1860
  26. Kirkebok for Fiskum: Dåp 2/11-1862
  27. Kirkebok for Fiskum: Dåp 14/5-1858
  28. Kirkebok for Fiskum: Dåp 11/3-1860
  29. Kirkebok for Fiskum: Dåp 2/5-1861
  30. Kirkebok for Fiskum: Dåp 8/3-1863
  31. Kirkebok for Eiker: Dåp 10/2-1765
  32. Kirkebokf or Eiker: Vielse 17/2-1811
  33. Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1785
  34. Kirkebok for Eiker: Dåp 4/7-1811
  35. Kirkebok for Eiker: Dåp 7/3-1813
  36. Kirkebok for Eiker: Dåp 12/3-1815
  37. Kirkebok for Eiker: Dåp 27/4-1817:
  38. Kirkebok for Eiker: Dåp 5/9-1819:
  39. Kirkebok for Eiker: Vielse 23/2-1841
  40. Kirkebok for Eiker: Dåp 25/11-1821:
  41. Kirkebok for Eiker: Vielse 16/4-1856
  42. Kirkebok for Eiker: Dåp 7/3-1824
  43. Kirkebok for Eiker: Dåp 19/2-1826
  44. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 3/5-1840
  45. Kirkebok for Eiker: Dåp 28/9-1828
  46. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 9/10-1842
  47. Kirkebok for Eiker: Dåp 30/1-1831
  48. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 22/6-1845
  49. Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840
  50. Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846
  51. Panteregister III-2, fol.54a: Skjøte fra Ole Nilsen Horne til Søn Hans Olsen for 1400 Spd., datert 11.sept.1846, thl.s.d. Henv. til pantebok fol.273
  52. Kirkebok for Fiskum: Dåp 25/1-1857
  53. Kirkebok for Fiskum: Dåp 21/4-1859
  54. Kirkebok for Fiskum: Dåp 29/9-1861
  55. Kirkebok for Fiskum: Dåp 13/2-1864
  56. Kirkebok for Fiskum: Dåp 15/7-1866
  57. Kirkebok for Fiskum: Dåp 31/5-1868
  58. Kirkebok for Fiskum: Vielse 22/11-1861: Enkemann Anders Pedersen Tryterudeie, 42 - Christine Algreen, Sverige, 38 (far: Peder Jørgensen Algreen). Presteattest av 10/1-1861: Hjertum - Kristina Ahlgren, Fødd i Gøteborg, flyttet til Hjertum, Bohuslæn 1833. Født 25/3-1827.
  59. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krets 4, liste 58
  60. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krest 4, liste 56
  61. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krest 4, liste 57
  62. Mest sannsynlig var vel dette Tryterudplassen, men det kan også ha vært en av de andre plassene som er lokalisert under gården: Barlindmyr, Finnebråtan, Lauvbråtan eller Perseplassen



Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!