Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 5. feb. 2018 kl. 18:03 av Bent (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Vestre Tryterud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i Øvre Eiker kommune. Bruket omfatter i alt 2487 mål, derav 2,3 mål dyrket mark og 1215 dekar med produktiv skog. Dette utgjør den nordvestre delen av gården Tryterud og er i dag også kjent under navnet Storekleiv. Dette var opprinnelig en husmannsplass under gården, mens den opprinnelige innmarka på Vestre Tryterud ble utskilt i 1939 som Engløkka og Kilen med Vestjordet, og innlemmet i Østre Tryterud.

Tryterud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen. Etter svartedauden var dette en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med Fossesholm som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som ett av leilendingsbruk under Fossesholmgodset.

Gårdens historie fram til delingen i 1846 er behandlet i artikkelen om Østre Tryterud.

1846-1868: Anders Olsen og Kirsti Hansdatter

Ole Nielsen Horne, som hadde vært eier av Tryterud siden 1822, delte gården mellom to av sønnene i 1846. Hans Olsen ble eier av Østre Tryterud, mens Anders Olsen ble eier av Vestre Tryterud.[1] Ingen av brødrene var gift på dette tidspunktet.

Anders giftet seg i 1851 med Kirsti Hansdatter Smørgrav.[2]. De fikk flere barn:

  • Magnus Andersen, født 1853.[3] Konfirmert 1868.[4]
  • Maren Sophie Andersdatter, født 1856[5]
  • Hanne Mathea Andersdatter, født 1858[6]
  • Ole Andersen, født 1861[7]
  • Hanna Andersdatter, født 1865[8]

Ved folketellingen i 1865 var Vestre Tryterud bebodd av:

  • Anders Olsen, 49 år, Husfader, g, Gaardbruger og Selveier
  • Kirsti Hansdatter, 46 år, hans Kone, g
  • Magnus Andersen, 13 år, deres Søn
  • Ole Andersen, 4 år, deres Søn
  • Hanna Andersdatter, 1 år, deres Datter
  • Andreas Helgesen, 28 år, født i Lier, ug, Tjenestekarl
  • Berthe O. Larsdatter, 24, født i Kongsberg, ug, Tjenestepige
  • Peder Olsen, 54 år, født i Eker, ug, Lægdslem
  • Carl Ch. Andersen, 8 år, født i Eker, ug, Lægdslem

Utsæden på bruket var oppgitt til 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter - altså ikke stort mer enn halvparten av det broren dyrket. Han hadde også færre husdyr: 1 hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris. En årsak til at det var så stor forskjell på de to brukene - som var taksert like høyt i landskyldsammenheng - kan muligens ha vært at Anders satset mer på skogbruk og at den beste skogen tilhørte hans andel. Det som er mest bemerkelsesverdig med de tallene som oppgis i 1865, er likevel at husmannen Torkel Pedersen er oppført med en avling og et husdyrhold som ikke står særlig tilbake for de to selveiende brødrenes bruk. Han sådde nemlig 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter, og han hadde hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.[9] Dette må ha vært helt uvanlig på en husmannsplass, og Torkel Pedersen har antakelig brukt en del av jorda under Vestre Tryterud i tillegg til Tryterudplassen. Ved folketellingen 1875 var Torkel Pedersen og Ingeborg Trulsdatter blitt oppsittere og forpaktere av Vestre Tryterud.

Ca.1867-ca.1884: Forpakter Torkel Pedersen

I 1867 kjøpte Anders Olsen gården Nordre Horne[10]. Han flyttet dit, mens husmannen Torkel Pedersen ble forpakter av Vestre Tryterud. Han og kona, Ingeborg Marie Trulsdatter hadde vært husmenn på Tryterudeie i bortimot 20 år da de overtok som forpaktere. Sannsynligvis har de brukt Tryterudplassen, og denne plassen ble overtatt av datteren og svigersønnen.

Ved folketellingen i 1875 er Torkel og Ingeborg oppført som brukere av Vestre Tryterud:[11]

  • Torkel Pedersen Tryterud, født 1817 i Fiskum, hf, g, Gaardbruger Forpagter
  • Ingebor Marie Trulsdatter, født 1818 i Fiskum, Kone, g
  • Torkel Torkelsen, født 1847 i Hougs S E. Pr., s, ug, Hjælper Forældrene
  • Karen Sofie Torkelsdatter, født 1857 i Hougs S E. Pr., d, ug, Hjælper Forældrene
  • Mariane Torkelsdatter, født 1860 i Hougs S E. Pr., d, ug, Hjælper Forældrene
  • Tine Andrine Torkelsdatter, født 1862 i Hougs S E. Pr., d
  • Ditlef Samuelsen, født 1854 i Hougs S E. Pr., Tjenestedreng, ug

I bryggerhuset bodde det også en familie på dette tidspunktet:

  • Kristoffer Kristoffersen Hestehammer, født 1832 i Svenne S. Flesberg Pr., hf, Logerende, g, Tømmerhugger
  • Maren Olia Andersdatter, født 1836 i Hoff S. og Pr., Kone, g
  • Anne Kristine Kristoffersdatter, født 1867 i Hoff S. og Pr., d
  • Ingebør Marie Kristoffersdatter, født 1874 i Houg S. Eker Pr., d

Eieren av gården, Anders Olsen, døde i 1884. Seinere samme år solgte arvingene Vestre Tryterud.[12]

1884-1885: Edvard Flater, Thorvald Follestad og Bernhard Follestad

I oktober 1884 ble Vestre Tryterud kjøpt av Edvard Flater og brødrene Thorvald og Bernhard Follestad i fellesskap. [13] Torkel Pedersen fortsatte vel trolig som forpakter under de nye eierne.

Etter å ha eid Tryterud i et drøyt år, ble imidlertid Flaters bo satt under konkursbehandling, og i sammenheng med dette skiftet gården igjen eier.[14]

1885-ca.1895: Christoffer og Ole Fredrik Braathen

På auksjonen ble Christoffer O. Braathen eier av Vestre Tryterud.[15] Han var født på Modum i 1834, men hadde etablert seg som landhandler i Vestfossen og seinere startet Ekers chemiske Fabrik på gården Hedenstad (Fredfoss), der han bosatte seg.

Tre år seinere kjøpte Christoffer Braathen også Østre Tryterud sammen med sønnen, Ole Fredrik Braathen, slik at Tryterud igjen ble samlet til en eiendom. Østre Tryterud ble fortsatt forpaktet bort, mens Ole Fredrik Braathen nå bosatte seg på Vestre Tryterud og drev denne delen av gården.[16] Ved folketellingen i 1891 er følgende personer oppført der:

  • Ole Fredrik Braathen, født 1863 i Øvre Eker, ug, hp Gaardbruger og selveier
  • Ditlev Samuelsen, født 1850 i Øvre Eker, ug, tj, Jordbrugsarbeide, tømmerkjøring
  • Anna Vilhelmine Nilsdatter Engerud, født 1871 i Hof Jarlsberg, ug, tj, Husgjerning og kreaturstel
  • Knud Pedersen Rønnehue, født 1859 i Rollag herred Numedal, Enslig l, ug, hp Tømmerkjører, tømmerhugst, flaating (tømmer)



Ca.1895-1905: Paul Braathen

Da Christoffer Braathens eldste sønn, Paul Braathen, giftet seg med Elisabeth Frølich, bosatte de seg på Tryteryd. Paul hadde tidligere bodd på Hedenstad og drevet den kjemiske fabrikken der sammen med faren. Nå overtok broren Ole Fredrik denne rollen, mens Paul ble gårdbruker på Tryterud.[17]

Kort etter kom det telefonforbindelse til Tryterud. Gården var nemlig blant de første 12 abonnentene da Drammens Oplands Telefonselskab opprettet i 1898 opprettet Eidsfos Centralstation. Abonnementet ble tegnet av fabrikkeier Chr. Braaten.[18]

Ved folketellingen i 1900 bodde Paul Braathen på Tryterud sammen med familie og tjenestefolk:

  • Paul Braathen, født 1862 i Ø. Eker, hf, g, Gaardbruger S
  • Elisabeth Braathen, født 1869 i Christiania, hm, g
  • Christopher Braathen, født 1895 i Ø. Eker, s, ug
  • Harald Braathen, født 1897 i Ø. Eker, s, ug
  • Inger Braathen, født 1898 i Ø. Eker, d, ug
  • Anne Ols., født 1882 i Svene Numedal Bu, tj, ug, Husgjerning og kreaturstel
  • Hans Ols., født 1877 i Ringebu Krs, tj, ug, Jordbrugs- og skogsarbeide

Ved folketellingen i 1900 er det dessuten oppført en skogsarbeider med familie som leide husrom på gården. Det er ikke kjent hvor lenge de bodde der:

  • Erik Simens., født 1853 i Modum, hf, g, Skogsarbeider
  • Andrine Simens., født 1858 i Modum, hm, g
  • Elise Simens., født 1884 i Drammen, d, ug
  • Emilie Simens., født 1887 i Drammen, d, ug
  • Edvart Simens., født 1889 i Drammen, s, ug
  • Sigrid Simens., født 1892 i Drammen, d, ug
  • Thorsten Simens., født 1896 i Drammen, s, ug
  • Torleif Simens., født 1898 i Drammen, s, ug

Høsten 1901 brant uthusbygningene på gården, men både bygningene og avlingen var assurert.[19]

I 1905 kjøpte Paul Braathen en eiendom i Vestfossen - Hus no.5 - og flyttet dit. Samtidig byttet han og broren Ole Fredrik gårdparter i Tryterud, slik at Paul ble eier av Østre Tryterud, mens Ole Fredrik overtok Vestre Tryterud.

1905-1939: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen

Da Ole Fredrik Braathen overtok gården i 1905, ble det satt opp ny låve, med stall og fjøs.[20] Han ble gift med Petra Marie Holtungen, og de fikk mange barn:[21]

  • Frithjof Braathen, født 18/5-1907
  • Ellen Ingrid Fleischer, født 27/8-1908
  • Klara Kristine Bjørløv, født 3/12-1909
  • Petra Braathen, født 22/19-1911
  • Solveig Askim, født 19/6-1913
  • Kristian Olaf Braathen, født 16/8-1914
  • Erling Braathen, født 29/1-1916
  • Bjarne Braathen, født 18/8-1917
  • Audhild Braathen, født 1/11-1919
  • Inger Bergliot Braathen, født 12/2-1922
  • Einar Braathen, født 15/11-1924

Ved folketellingen i 1910 var dette den eneste familien som bodde i Tryterud - alle plassene var da fraflyttet. De var to tjenestegutter og ei tjenestejente på gården, og dessuten leide tre skogsarbeidere husvære, deriblant to yngre brødre av Petra Marie - Theodor Kristiansen Holtungen (f.1886) og Nils Kristiansen Holtungen (f.1888).

Tryterud lå i Øvre Eiker kommune, men lå atskillig nærmere Eidsfoss i Hof enn noen av tettstedene på Eiker. Det hadde blant annet konsekvenser for postforbindelsen. I 1918 behandlet herredsstyret i Hof et andragende om landpostbudrute til gårdene Torrud og Tryterud. Beslutningen ble at herredsstyret anbefalte en landpostrute Eisfoss-Nordre Torrud, men mente at «et landpostbud helt frem til Tryterud blir besværlig».[22] Avstanden fra Nordre Torrud til Tryterud er omtrent halvannen kilometer.

Da Ole Fredrik Braathen døde i 1929, ble Petra Marie sittende i uskiftet bo.[23]

På 1930-tallet ble de første under hyttetomtene under gården utskilt. I 1933 fikk Harald Bogen festekontrakt på ei tomt for 99 år.[24] Tre år seinere ble eiendommen Fjelltun utskilt og solgt til Johannes Lintvedt.[25]

Sommeren 1939 ble to større eiendommer utskilt fra gården. Det var Sydskogen, som omfattet den delen av skogen som lå nærmest gården, og jordstykkene Engløkka, Kilen og Vestjordet, som var den delen av innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud.[26]

Det som var tilbake av bruksnummer 4, var dermed den nordvestlige delen av skogen, med husmannsplassen Storekleiv. Denne eiendommen solgte Petra Marie Braathen i september 1939 til den eldste sønnen, Fridtjof Braathen.[27]

1939-1978: Fridtjof og Valborg Braathen



Referanser

  1. Panteregister III-2, fol.53b: Skjøte fra Ole Nilsen Horne til Søn Anders Olsen for 1400 Spd., datert 11.sept.1846, thl.s.d. Henv. til pantebok fol.273
  2. Kirkebok for Eiker: Vielse 17/7-1851: Anders Olsen Tryterud (34) og Kirsti Hansd. Smørgrav (31)
  3. Kirkebok for Eiker: Dåp 21/8-1853
  4. Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 26/4-1868
  5. Kirkebok for Eiker: Dåp 9/3-1856
  6. Kirkebok for Eiker: Dåp 10/10-1858
  7. Kirkebok for Eiker: Dåp 18/8-1861
  8. Kirkebok for Eiker: Dåp 22/10-1865
  9. Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krets 4, liste 56
  10. Panteregister nr. III 3, s. 254
  11. Folketellingen 1875: Eker prestegjeld - krets 4 - liste 47. Her er det oppgitt at barna er født i Haug sogn. Ifølge kirkebøkene var Torkel født på Østerudeie, mens Karen, Mariane og Tine var født på Tryterudeie. Østerud og Tryterud lå i Haug sogn fram til 1883, da de ble overført til Fiskum sogn.
  12. Panteregister III-2, fol.53b: Skjøte fra Anders Olsens Enke og Arvinger til Edvard Flaten, Thorvald og Bernhard Follestad for 82.000 kr, dat 3. thingl. 4 oktober 1884. Henv. til pantebok pag.494.
  13. Panteregister nr. III 2, s. 53b
  14. Panteregister III-2, s.53b: Bekjendtgjørelse om at Edvard Flatens Bo er taget under Konkursbehandling, dat 22 Oktbr 1885, thl 6 Novb s.A. Henv. til pantebok pag.385
  15. Panteregister V-8, pag.83: Auktionsskjøde til Fredrik Braathen for 8005 kr., thl 4.april 1906.
  16. Torkel Pedersen, som hadde forpaktet gården i flere år, døde i 1887, 70 år gammel. Muligens var det etter dette at Ole Fredrik Braathen flyttet dit og overtok som bruker.
  17. I en avisnotis fra mars 1901 omtales han som «Gaardbruger Paul Braathen, Tryterud i Fiskum»" Norsk Kundgjøringstidende 9.3.1901, s.2
  18. Ringerikes Blad 1898.09.20
  19. Hedemarkens Amtstidende 10.9.1901, s.1: Brand. Fra Vestfossen meldes: Udhuserne med iværende Avling nedbrændte Fredag Eftermiddag paa Gaarden Tryterud ved Ekern, tilhørende P. Braathen. Ingen Kreaturer indebrændte. Hus og Avling var assureret i Landets almindelige Brandkasse. Aarsagen er endnu ukjendt.
  20. Norske gardsbruk 1948
  21. Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra skifteretten i Fredrik Braathen og hustrus bo 25.8.1941
  22. Fremtiden 17.10.1918, s.6
  23. Panteregister V-8, pag.83: Uskifteerklæring til Fredrik Braathens enke, Petra Braathen, 5/11-1929
  24. Panteregister V-8, s.84: Festekontrakt fra Petra Bråthen til Harald Bogen på en tomt for 99 år, datert 21.4.1933 og tinglyst 8.4.1935.
  25. Panteregister V-8, s.84: Delingsforretning 24.7.1936 - bnr.40 Fjelltun solgt til Johannes Lintvedt
  26. Panteregister V-8, s.84: Delingsforretning 1.6.1939 - bnr.42 Sydskogen av skyld 5,25 mark og bnr.43 Engløkka, Kilen med Vestjordet av skyld 1,90 mark.
  27. Panteregister V-8, s.84: Skjøte fra Petra Marie Braathen til Fridtjof Braathen 11.9.1939.



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!