Umesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk.|Olve Utne}}
'''[[Umesamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt blir snakka av [[umesamar|umesamane]]. I [[Noreg]] har det blitt snakka umesamisk kring [[Rana kommune|Rana]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]] kommunar, og i [[Sverige]] er umesamisk det tradisjonelle språket blant [[skogssamar|skogssamane]] frå sørlige [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]] og det meste av [[Arvidsjaurs kommun|Arvidsjaur]] og [[Malå kommun|Malå]] kommunar såvel som i [[Lycksele lappmark]] sør- og vestover til [[Umeälven]]. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i [[Åsele lappmark]] òg &mdash; heilt mot grensa mot [[Jämtland]]. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom [[pitesamisk]] og [[sørsamisk]]. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå [[1700-talet]] og tidlig [[1800-talet|1800-tal]] har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. </onlyinclude>
'''[[Umesamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt blir snakka av [[umesamar|umesamane]]. I [[Noreg]] har det blitt snakka umesamisk kring [[Rana kommune|Rana]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]] kommunar, og i [[Sverige]] er umesamisk det tradisjonelle språket blant [[skogssamar|skogssamane]] frå sørlige [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]] og det meste av [[Arvidsjaurs kommun|Arvidsjaur]] og [[Malå kommun|Malå]] kommunar såvel som i [[Lycksele lappmark]] sør- og vestover til [[Umeälven]]. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i [[Åsele lappmark]] òg &mdash; heilt mot grensa mot [[Jämtland]]. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom [[pitesamisk]] og [[sørsamisk]]. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå [[1700-talet]] og tidlig [[1800-talet|1800-tal]] har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den [[26. februar]] [[2014]] og vart med det godkjent som skriftspråk. </onlyinclude>


== Geografisk utbreiing ==
== Geografisk utbreiing ==
Linje 8: Linje 8:


=== Ume- og pitesamisk ===
=== Ume- og pitesamisk ===
Umesamisk og [[pitesamisk]] er dei einaste samiske språka som har både [[stadieveksling]] og [[omlyd]]. Når det gjeld stadievekslinga, så kan pitesamisk ha stadieveksling etter både korte og lange vokalar, medan umesamisk generelt berre har stadieveksling etter lang vokal eller [[diftong]]. Omlyden står derimot sterkare i umesamisk, som har gjennomført omlyd på liknande vis som i sørsamisk, medan pitesamiske dialektar har mindre grad av omlyd i nordlige dialektar enn i sentrale og sørlige dialektar.
Umesamisk og [[pitesamisk]] er dei einaste samiske språka som har både [[stadieveksling]] og utbreidd [[omlyd]]. Når det gjeld stadievekslinga, så kan pitesamisk ha stadieveksling etter både korte og lange vokalar, medan umesamisk generelt berre har stadieveksling etter lang vokal eller [[diftong]]. Omlyden står derimot sterkare i umesamisk, som har gjennomført omlyd på liknande vis som i sørsamisk, medan pitesamiske dialektar har mindre grad av omlyd i nordlige dialektar enn i sentrale og sørlige dialektar.


=== Ume- og sørsamisk ===
=== Ume- og sørsamisk ===


Umesamisk har til felles med [[sørsamisk]] eit meir konservativt endingssystem enn det som er vanligare i nordligare dialektar av [[vestsamiske språk]]. Kasus- og personendinga ''-m'' er såleis bevart som ''-m'' i sørlig sørsamisk og som ''-b'' i nordlig sørsamisk og umesamisk; i pitesamisk (og [[lulesamisk]]) er ''-m'' oftast svekka vidare til ''-v'', og i [[nordsamisk]] er konsonanten borte. [[Genitiv]]sendinga ''-n'' er bevart i både sør- og umesamisk, men er i all hovudsak borte i pitesamisk. [[Inessiv]]-endinga ''-sne'' er bevart i både sør- og umesamisk, medan vår tids pitesamisk har svekking til ''-n''.
Umesamisk har til felles med [[sørsamisk]] eit meir konservativt endingssystem enn det som er vanligare i nordligare dialektar av [[vestsamiske språk]]. Kasus- og personendinga ''-m'' er såleis bevart som ''-m'' i sørlig sørsamisk og som ''-b'' i nordlig sørsamisk og det meste av umesamisk; i nordlig umesamisk og i pitesamisk (og [[lulesamisk]]) er ''-m'' oftast svekka vidare til ''-v'', og i [[nordsamisk]] er konsonanten borte. [[Genitiv]]sendinga ''-n'' er bevart i både sør- og umesamisk, men er i all hovudsak borte i pitesamisk. [[Inessiv]]-endinga ''-sne'' er bevart i både sør- og umesamisk, medan vår tids pitesamisk har svekking til ''-n''.


== Skriftspråk ==
== Skriftspråk ==
{{thumb|27561crj Arviesjavrrie - umesamisk skilt.jpg|Umesamisk i moderne rettskriving på eit infoskilt ved inngangen til [[Lappstaden (Arvidsjaur)|Lappstaden]] i [[Arvidsjaur]].}}
Den umesamiske rettskrivinga som er mest i bruk i dag vart utvikla av Henrik Barruk på grunnlag av dei [[lulesamisk]]e rettskrivingsprinsippa, med unntak av at dei trykklette ''-ie'' og ''-uo''-endingane blir skrivne som diftongar. Denne rettskrivinga har lenge vore uoffisiell, men onsdag den [[26. februar]] [[2014]] vedtok [[Sametingets språknämnd]] i Sverige at dei hermed «uppfattar att den umesamiska ortografin härmed är godkänd».<ref>Melding frå Josefina Lundgren Skerk på veggen til [https://www.facebook.com/groups/317440025572/ Vi som vill bevara umesamiskan] på Facebook<br/>Kejonen, Olle; Eira, Karen: [http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=5795039 «Sametinget godkänner umesamiskan»] på Ođđasat.se, publ. 26.02.2014. </ref> Saka vil bli lagt fram for [[Samisk parlamentarisk råd]] snarast mulig.


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
Linje 21: Linje 23:
* [[skogssamar]]
* [[skogssamar]]
* [[umesamar]]
* [[umesamar]]
== Fotnotar ==
{{reflist}}


== Lenkjer ==
== Lenkjer ==
Linje 27: Linje 32:
* [https://www.facebook.com/groups/125114077565604/ '''«Umesamiska (studiecirkel)»'''] &mdash; lukka gruppe på Facebook.com
* [https://www.facebook.com/groups/125114077565604/ '''«Umesamiska (studiecirkel)»'''] &mdash; lukka gruppe på Facebook.com


[[kategori:umesamer]]
[[kategori:umesamisk historie og kultur]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samisk]]
[[kategori:Rana kommune]]
[[kategori:Rana kommune]]
[[kategori:Hemnes kommune]]
[[kategori:Hemnes kommune]]
[[kategori:Arjeplog]]
[[kategori:Norrbottens län]]
[[kategori:Arvidsjaur]]
[[kategori:Norrbottens län]]
[[kategori:Malå]]
[[kategori:Västerbottens län]]
[[kategori:Storuman]]
[[kategori:Lycksele]]
[[kategori:Umeå]]
[[kategori:Nordland fylke]]
[[kategori:Nordland fylke]]
[[kategori:Sverige]]
[[kategori:Sverige]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 12:17

Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk.
Foto: Olve Utne

Umesamisk er eit samisk språk som tradisjonelt blir snakka av umesamane. I Noreg har det blitt snakka umesamisk kring Rana og Hemnes kommunar, og i Sverige er umesamisk det tradisjonelle språket blant skogssamane frå sørlige Arjeplog og det meste av Arvidsjaur og Malå kommunar såvel som i Lycksele lappmark sør- og vestover til Umeälven. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i Åsele lappmark òg — heilt mot grensa mot Jämtland. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom pitesamisk og sørsamisk. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå 1700-talet og tidlig 1800-tal har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den 26. februar 2014 og vart med det godkjent som skriftspråk.

Geografisk utbreiing

Den sørlige halvdelen av Arjeplogs kommun og heile Arvidsjaurs og Malå kommunar blir rekna til det umesamiske området. Utbreiinga har gått lengre mot sør tidligare, inkludert til Lycksele og Vilhelmina. Vest for Kjølen er språket utdøydd i dag, men tidligare høyrde området frå Rana (sør for Krokstranda og Dunderlandsdalen) og Rødøy sørover til Hemnes og Korgen i Hemnes kommune til det umesamiske språkområdet.

Umesamisk og nabospråka

Ume- og pitesamisk

Umesamisk og pitesamisk er dei einaste samiske språka som har både stadieveksling og utbreidd omlyd. Når det gjeld stadievekslinga, så kan pitesamisk ha stadieveksling etter både korte og lange vokalar, medan umesamisk generelt berre har stadieveksling etter lang vokal eller diftong. Omlyden står derimot sterkare i umesamisk, som har gjennomført omlyd på liknande vis som i sørsamisk, medan pitesamiske dialektar har mindre grad av omlyd i nordlige dialektar enn i sentrale og sørlige dialektar.

Ume- og sørsamisk

Umesamisk har til felles med sørsamisk eit meir konservativt endingssystem enn det som er vanligare i nordligare dialektar av vestsamiske språk. Kasus- og personendinga -m er såleis bevart som -m i sørlig sørsamisk og som -b i nordlig sørsamisk og det meste av umesamisk; i nordlig umesamisk og i pitesamisk (og lulesamisk) er -m oftast svekka vidare til -v, og i nordsamisk er konsonanten borte. Genitivsendinga -n er bevart i både sør- og umesamisk, men er i all hovudsak borte i pitesamisk. Inessiv-endinga -sne er bevart i både sør- og umesamisk, medan vår tids pitesamisk har svekking til -n.

Skriftspråk

Umesamisk i moderne rettskriving på eit infoskilt ved inngangen til Lappstaden i Arvidsjaur.

Den umesamiske rettskrivinga som er mest i bruk i dag vart utvikla av Henrik Barruk på grunnlag av dei lulesamiske rettskrivingsprinsippa, med unntak av at dei trykklette -ie og -uo-endingane blir skrivne som diftongar. Denne rettskrivinga har lenge vore uoffisiell, men onsdag den 26. februar 2014 vedtok Sametingets språknämnd i Sverige at dei hermed «uppfattar att den umesamiska ortografin härmed är godkänd».[1] Saka vil bli lagt fram for Samisk parlamentarisk råd snarast mulig.

Sjå òg

Fotnotar

  1. Melding frå Josefina Lundgren Skerk på veggen til Vi som vill bevara umesamiskan på Facebook
    Kejonen, Olle; Eira, Karen: «Sametinget godkänner umesamiskan» på Ođđasat.se, publ. 26.02.2014.

Lenkjer