Undesløs (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Undesløs
Undesløs Signe Scheel.jpg
Alt. navn: Underslaus, Skrivergarden
Først nevnt: 1553
Sted: Kapp
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 99
Bnr: 1
Postnummer: 2849
Familien Scheel foran hovedbygningen på Underslaus.
Foto: 1895
Familien Scheel i enga foran Underslaus.
Foto: 1896
Familien Scheel i stua på Underslaus.
Foto: 1877

Undesløs, eller Underslaus, ofte kalt Skrivergarden, er en tidligere sorenskrivergard på Kapp i Østre Toten kommune. Garden ble tegnet av arkitekt Otto Friis, og ble brukt av sorenskriverne i Totens sorenskriveri fra 1859. I 1977 kjøpte Østre Toten kommune garden fra staten. Skrivergarden eies i dag privat.

Opphavet

I Norske Gaardnavne skrev professor Rygh at navnet Undesløs kunne være ment som et nedsettende navn, der laus betegnet mangel på noe, i dette tilfellet ynde eller trivsel. Altså et utrivelig sted. Rygh skrev samtidig at dette ikke kan stemme, da stedet ligger svært vakkert til ved Mjøsa. Han trodde imidlertid at det var mer mening i ordet undingjalausn, som i oldnorsk tid var uttrykk for den godtgjørelse en rømt trells herre måtte betale til den som klarte å pågripe trellen. I gammel tid ble betaling av denne typen ofte gitt i jord eller stykke land. Undesløs kan ha vært et slik stykke land. Tatt i betraktning at trellevesenet opphørte i Norge rundt 1200, må eiendommen derfor være fra senest 1100-tallet, dersom denne navneteorien stemmer.

Første gang Undesløs nevnes, er i 1553. Da kjøpte Totenpresten Torbjørn Olsøn halve garden av Peder Bugge. Kjøpesummen var 12 kølnske lodd sølv og 2 skippund jord.

Sorenskrivere

Gardens brukere har vært kjent fra 1616. I 1813 ble Undesløs kjøpt til sorenskrivergard, men da den var for liten, ble Store Enge kjøpt inntil. Som sorenskrivergard ble den imidlertid først tatt i bruk under sorenskriver Christian Fredrik Erichsen (1853-59). Hovedbygningen ble tegnet av arkitekt Otto Friis i 1858, og den første sorenskriveren som brukte den, var John Collett Posthumus Elieson (1859-76). Etter han kom Johan Christian Ræder Scheel (1877-98).

Den mest kjente av sorenskriverene var Johan Castberg (1906-24), som også var en velkjent stortingsmann. Senere var Thorvald Backe, Mentz Darre Lødrup – som var gift med forfatter Evi Bøgenæs, og Kristian Helmer sorenskrivere på Undesløs.

Maler og forfatter

Maler og sorenskriverdatter Signe Scheel vokste opp på Skrivergarden og hentet flere av sine motiver derfra. Forfatter Evi Bøgenæs, som var gift med sorenskriver Mentz Darre Lødrup, bodde også her i perioden 1948-68, og hentet materiale til mange av sine romaner fra miljøet rundt Skrivergarden.

Bruksnummer under Undesløs

  • Bnr 1 Undesløs nedre
  • Bnr 2 Nøisomhed (Undesløs øvre)
  • Bnr 3 Nøisomhed (gnr. 99/2)
  • Bnr 4 Parcell av Undesløs øv. (gnr. 99/2)
  • Bnr 5 Tanga
  • Bnr 6 Glugvolden
  • Bnr 7 Roan
  • Bnr 8 Roan
  • Bnr 9 Granholt
  • Bnr 10 Kap Arbeiderforening
  • Bnr 11 Fredvang
  • Bnr 12 Roan III
  • Bnr 13 Nøisomhet skog
  • Bnr 14 Fagerlund

Kilder og litteratur

  • Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjonNettbiblioteket, s. 574.
  • Kvale, Torstein (1977), «Undesløs og andre "løs"-navn», i Totn, - hefte 3.