Uranienborg (Oppegård)
| Uranienborg | |
|---|---|
| |
| Bygningen sett fra sørvest. Til venstre uthus oppført 1872-1874. Foto: Leif-Harald Ruud (2014).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1869 |
| Første eier: | Roald Amundsen |
| Andre eier: | Fredrik Herman Gade «Don Pedro» Christophersen |
| Tredje eier: | Staten |
| Arkitekt: | Fridtjov Grann-Meyer |
| Byggmester: | Jørgen, Hans og Harald Stubberud |
| Materiale: | Treverk |
| Teknikk: | Laftet tømmer og panelt hovedkonstruksjon, senere tilført panelt bindingsverk tilbygg |
| Formål: | Sommerhus, bolig, museum fra 1935 |
| Endringer: | 1872-1874 1908–1913 |
| Adresse: | Roald Amundsens vei 192 |
| Postnummer: | 1420 |
| Sted: | Svartskog, Oppegård |
| Kommune: | Nordre Follo |
| Gnr.: | 235 |
| Bnr: | 62 |
Uranienborg er en eiendom ved Bålerud brygge i Svartskog som fikk dette navnet etter at Roald Amundsen kjøpte stedet i 1908 og ga det navn etter barndomshjemmet i Kristiania. Eiendommen er i dag en del av Follo museum.
Historie
Rødsten nedre
Eiendommen var opprinnelig en plass under Bålerud som den gang hadde gnr 35 og ble utskilt fra denne, antakelig for skipsreder, lastehandler, og gårdbruker på Bålerud, Peter Blix Gill Enger som sto for eneeier i 1869 da hovedhuset ble oppført, et hus med en stue og to mindre rom. Dette ble utvidet med flere rom, kjøkken og åpen veranda mot øst.
To år senere, i 1871 solgte Enger eiendommen til kjøpmann Peter Edvard Eriksen. Eiendommen Rødsten nedre (35/8) fradelt Svartskog (35/2), samme dato som Svartskog ble fradelt hovedbruket Bålerud (35/1). Eriksen foretok store endringer av våningshuset og oppført blant annet uthus, badehus og lysthus.
Bålerud brygge rett ved eiendommen ble fra 1874 trafikkert av båtene fra A/S Bundefjord Dampskibsselskab. Denne forbindelsen til hovedstaden varte fram til 1939.
Eriksen gikk imidlertid personlig konkurs, og eiendommen ble i 1882 solgt til fabrikkeier og bryggerieier Julius Ferdinand Ytteborg (1830–1910). Sønnen, konsul Nils Julius Ytteborg, overtok eiendommen i 1900, men solgte den i mai 1908 til polarforskeren Roald Amundsen.
Uranienborg
Roald Amundsen kjøpte dagens eiendom (den gang gnr 35/62) som da samtidig ble skilt ut fra Rødsten nedre. Amundsen ga stedet navn etter barndomshjemmet på Uranienborg i Kristiania, som var en liten murvilla, oppført 1851 som del av løkka Frydendal, også kalt Lille Uranienborg som lå i Uranienborgveien 9. Amundsen fikk utvidet huset ytterligere, med verandaen mot sjøen som ble bygget inn og med en tretrapp på utsiden, et mindre tilbygg utenfor kjøkkenet med trapp ned til en kjeller, og et tilbygg ved husets østside.
Amundsen fikk byttet ut gulv og tak, satt inn nye vinduer og dører og oppgradert badet. Blant annet ble det installert en saltvannspumpe som trykkpumpet sjøvann inn på badeværelset for Amundsens morgenbad. Også området rundt huset ble bearbeidet, planert og beplantet med roser i hagen.
I 1912 fikk Jørgen Stubberud utvidet den blå stuen i stedet for det åpne bislaget på østfasaden, og monterte en vegg mellom soverommet og omkledningsværelset.
I 1913 utvidet Amundsen eiendommen ved å kjøpte resten av Rødsten på oversiden av Uranienborg, og broren Leon flyttet med sin familie i huset på Rødsten som beholdt dette navnet.
Allerede den gang vurderte Amundsen å selge eiendommer for å skaffe midler til ekspedisjonene og bøte på en trang økonomi, men det kom ikke noe ut av det. I 1916 ble eiendommen annonsert til salgs i to måneder til 70 000 kroner, inklusive inventar uten at noe salg ble gjennomført. Selv flyttet da Amundsen til en leilighet i en nyoppført gård i Thomas Heftyes gate 60, hvor han bodde i to år mens han planla den kommende nordpolekspedisjonen og fullgte opp byggingen av «Maud».
Han reiste ut i 1918, og da han kom hjem i 1922 flyttet han tilbake til Uranienborg, sammen med sine to adoptivdøtre Kakonitta og Camilla Carpingdale som han møtte i Sibir. I årene 1922-24 bodde jentene på Svartskog og gikk på Bålerud skole. I 1924 gikk Amundsen imidlertid konkurs og jentene ble sendt til Camillas familie i Canada.
Da Amundsen fikk store økonomiske problemer, ble eiendommen kjøpt i 1923 av konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60 000 kroner. Han skal ha vært en stråmann for søsteren Kristine Elisabeth Bennett som var rikt gift i England og som hadde på denne tiden et kjæresteforhold til Amundsen. Verken hun eller broren gjorde noen gang krav på eiendommen, og det hersket forvirring og hvem som eide hva da Amundsen i septemberåret etter gikk konkurs, og eiendommen gikk inn i konkursboet.
I 1926 ble eiendommen kjøpt av konkursboet av to av hans støttespillere Fredrik Herman Gade og «Don Pedro» Christophersen slik at han kunne bli boende da de formelt forærte ham bruksretten.
Da Amundsen døde i 1928 satt de to eierne med eiendommen, og denne ble gitt i gave til staten i 1933. Allerede i 1935, syv år etter polarheltens død, ble huset gjort om til museum. Follo museum overtok forvaltningsansvaret i 2002, i dag en del av Museene i Akershus.
Hovedbygningen
Hovedbygningen ligger, som resten av eiendommen i et vestvendt, hellende terreng rett ved sjøkanten ved Bunnefjorden. Fra eiendommen er det fritt utsyn over Bunnefjorden, mot Nesoddlandet og de vestlige delene av Oslo.
Hovedbygningen er en klassisk sveitserstilvilla med symmetrisk komponert fasade og har i fronten en glassveranda over to etasjer. Mønespirene er flotte, og under gavlene finnes gotiske trepass, ornamenter formet som trekløver dannet av tre sirkelbuer. Bygningen har border i jugendpreget mønster som markerer etasjeskille. Andre etasje av verandaen har på sidene dekor med stiliserte figurer. Et element fra tidlig sveitserstil er det spisse midtvinduet, mens smårutene er typisk for århundreskiftet.
Hovedbygningen har kjeller og to etasjer. Kjelleren er delt i to: liten kjeller på 25 m² og en stor kjeller 58 m². Første etasje er på 150 m² og andre etasje på 115 m².
Fredning
Både bygningenes eksteriør og interiør og hele eiendommens uteareal er svært godt bevart fra tiden da Roald Amundsens bodde der og hovedbygningen står både innvendig og utvendig slik den var da Amundsen forlot sitt hjem for å reise ut på det mislykkede redningstoktet.
Hele anlegget er et svært tidstypisk sveitserstilanlegg fra perioden 1870-1920. Det framstår som et svært tidstypisk borgerlig hjem fra begynnelsen av 1900, med opprinnelige tapet, tekstiler og møbler som gjør det til et godt tidsbilde på borgerlige bo- og innredningsidealer på den tiden.
Anlegget er også interessant da flere av Amundsens ekspedisjoner ble planlagt på stedet og uthusbygningene har delvis fungert som depot for ekspedisjonene.
Stedet er i dag en del av Follo museum og hovedhuset og de fleste bygningene er fredet i henhold til kulturminnelovens §22a (bygg og anlegg i statens eie) 25. mai 2018. Alle elementene er svært viktige i et helhetlig anlegg tilknyttet Roald Amundsens liv og virke:
| Element | Oppført | Størrelse | Vernestatus | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Hovedbygning | 1869 | 150 m² grunnflate | Forskriftsfredet, eksteriør og interiør | Om- og påbygget 1872–1874 og 1908–1913 Meget høy grad av autensitet. |
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
|
| Badehus | 1872–1874 | 15 m² | Forskriftsfredet | Flyttet fra sin opprinnelige plassering på grunn av ytre miljøpåvirkning, men er et svært tidstypisk for de sjøvendte anleggene i Oslo-området rundt 1900, sammen med steinmurer og steinbrygga. Høy materialautenitisitet. |  Foto: Follo museum
|
| Ishus | 1908–1915 | 10 m² | Forskriftsfredet | Ishus til oppbevaring av is til nedkjøling av mat, men man kan også ha blitt benyttet til forskning i forbindelse med ekspedisjonene. |  Foto: Follo museum
|
| Lysthus | 1872–1874 | 4 m² | Forskriftsfredet | Viktig del av hageanlegget og er tidstypisk i et helhetlig kulturmiljø. |  Foto: Follo museum
|
| Uthus | 1872–1874 | 30 m² | Forskriftsfredet | Høy materialautentisitet og viktig del av et helhetlig kulturmiljø tilknyttet Amundsens liv og virke. Ogsåå brukt til innlosjering av medlemmer av Sydpolekspedisjonen under forberedelsene. |  Foto: Follo museum
|
| Utomhusområde | Forskriftsfredet | Opparbeidet 1872–1874 og 1908–1913. Parkmessig opparbeidet med hage med planter og frukttrær på oversiden av hovedbygningen, og med grusganger og blomsterbed på forsiden og staudehage. Karakteristisk beplantning for sin periode og utgjør et helhetlig anlegg med bygningene og andre elementer i hagen som hundehus. Strandlinje med steinmurer ned mot sjøen og en steinmurt brygge. |  Foto: Widerøes/Akershusbasen (1965).
| ||
| Utedo (bod) | 1915 | Statlig listeført for bevaring 31. desember 2011 | Gjort om til bod |
150-årsmarkering
Den 16. juli 2022 er det 150 år siden polfareren Roald Amundsen ble født. I den anledning blir det markert med en hel bursdagsuke 11.-17. juli med en helt ny utstilling, og mange spennende arrangementer.