Ustebergstølen (Ustaoset): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Jakt- og fiskerettar)
(korrig.)
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}}I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   
{{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}}I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   


[[Emil Michelet]] (f. 1834<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=012&bnr=0670b Folketellinga 1910]</ref> eller 1836<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0218&kenr=023&bnr=0036&lnr=00 Folketellinga 1875]</ref>, d. 1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007673 Folketellinga 1910]</ref> kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol] (gjeld heile avsnittet)</ref> Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik Tufte, skriv at "Berghytta" vart bygd på denne tomta i 1894, og at den truleg var den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  
[[Emil Michelet]] (f. 1834<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=012&bnr=0670b Folketellinga 1910]</ref> eller 1836<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0218&kenr=023&bnr=0036&lnr=00 Folketellinga 1875]</ref>, d. 1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007673 Folketellinga 1910]</ref> kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol] (gjeld heile avsnittet)</ref> Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik Tufte, skriv at "Berghytta" vart bygd på den fråskilde tomta i 1894, og at den truleg var den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==

Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 20:30

Mal:Thumb høyreUstebergstølen (også kalla Tuftestølen) ligg på Ustaoset, Hol kommune, aust for Usteberget, nede ved Ustevatnet. Da garden Verpe i Ustedalen vart delt i 1745, vart det mellom anna bestemt at Eirik Knutson Verpe og stesonen Johannes Sveinson Verpe skulle ha Ustebergstølen og Osestølen saman. Omkring 1750 selde dei tre vollar med buer ved Ustebergstølen til Nils Helgeson Tufto (nordre nørdste Tufto, Ustedalen). Stølen har sidan høyrt til garden, som også skiftevis brukte Vikastølen, Uppåberget og Nyhall. Vikastølen låg litt vest for Ustebergstølen, ved Ustevatnet, medan Uppåberget og Nyhall låg på kvar si side av Usteberget. Dei vart alle nedlagde før 1918. Engebret og Guri Tufte støla framleis på Ustebergstølen i 1977.

Mal:Thumb høyreI 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.

Emil Michelet (f. 1834[1] eller 1836[2], d. 1909), som eigde Kristiania Pudretfabrikk, byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar Even Helge Frøen (1860-1956)[3] kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til Jens Werenskiold Berg (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.[4] Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.[5] Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik Tufte, skriv at "Berghytta" vart bygd på den fråskilde tomta i 1894, og at den truleg var den aller fyrste hytta på Ustaoset.[6]

Fotnoter

<references>

Sjå også

  • Kart som syner Ustebergstølen og andre støler på sørsida av Ustevatnet (lokalt kalla "vestsida").

Kjelder og litteratur