Ustebergstølen (Ustaoset): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ekstra navn på Michelet)
(omred.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ustebergstølen_ustaoset_mot_sørvest.jpg|Gamle og nye stølshus på Ustebergstølen. Usteberget i bakgrunnen.|[[Bruker:Marianne Wiig|Marianne Wiig]], 2012.}}[[Ustebergstølen (Ustaoset)|Ustebergstølen]] (også kalla Tuftestølen) ligg på [[Ustaoset]], [[Hol kommune]], aust for Usteberget, nede ved Ustevatnet. Da garden Verpe i Ustedalen vart delt i 1745, vart det mellom anna bestemt at Eirik Knutson Verpe og stesonen Johannes Sveinson Verpe skulle ha Ustebergstølen og [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]] saman. Omkring 1750 selde dei tre vollar med buer ved Ustebergstølen til Nils Helgeson Tufto (nordre nørdste Tufto, Ustedalen). Stølen har sidan høyrt til garden, som også skiftevis brukte Vikastølen, Uppåberget og Nyhall. Vikastølen låg litt vest for Ustebergstølen, ved Ustevatnet, medan Uppåberget og Nyhall låg på kvar si side av Usteberget. Dei vart alle nedlagde før 1918. Engebret og Guri Tufte støla framleis på Ustebergstølen i 1977.  
{{thumb høyre|Ustebergstølen_ustaoset_mot_sørvest.jpg|Gamle og nye stølshus på Ustebergstølen. Usteberget i bakgrunnen.|[[Bruker:Marianne Wiig|Marianne Wiig]], 2012.}} {{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}} [[Ustebergstølen (Ustaoset)|Ustebergstølen]] (også kalla Tuftestølen) ligg på [[Ustaoset]], [[Hol kommune]], aust for Usteberget, nede ved Ustevatnet. garden Verpe i Ustedalen vart delt i 1745, vart det mellom anna bestemt at Eirik Knutson Verpe og stesonen Johannes Sveinson Verpe skulle ha Ustebergstølen og [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]] saman. Omkring 1750 selde dei tre vollar med buer ved Ustebergstølen til Nils Helgeson Tufto (1701-?) frå nordre nørdste Tufto i Ustedalen. Stølen har sidan høyrt til garden, som også skiftevis brukte Vikastølen, Uppåberget, Nyhall og truleg også Øyestølen. Vikastølen låg litt vest for Ustebergstølen, ved Ustevatnet, medan Uppåberget og Nyhall låg på kvar si side av Usteberget.  


{{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}}I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   
I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   


[[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834/1836<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0218&kenr=023&bnr=0036&lnr=00 Folketellinga 1875] og [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=012&bnr=0670b 1910]</ref>-1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007673 Folketellinga 1910]</ref> kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol] (gjeld heile avsnittet)</ref> Ifølgje Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik, vart "Berghytta" bygd i 1894 og var truleg den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  
== Jakt og fiske ved Ustebergstølen ==
[[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834-1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956) kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol]</ref> Ifølgje Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik, vart "Berghytta" bygd i 1894 og var truleg den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references>
<references>
</references>
</references>
== Sjå også ==
*[[Setrer på Ustaoset (Hol)|Kart]] som syner Ustebergstølen og andre støler på sørsida av Ustevatnet (lokalt kalla "vestsida").


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Linje 18: Linje 15:
*[http://www.asbjorn.info/slekta/Bente/Akershus/Froen/Ustavannet.htm Asbjørn Karlsen sine slektssider]
*[http://www.asbjorn.info/slekta/Bente/Akershus/Froen/Ustavannet.htm Asbjørn Karlsen sine slektssider]


[[Kategori:Setrer]]
[[Kategori:Seterbruk]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Ustaoset]]
[[Kategori:Ustaoset]]

Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 20:58

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Ustebergstølen (også kalla Tuftestølen) ligg på Ustaoset, Hol kommune, aust for Usteberget, nede ved Ustevatnet. Då garden Verpe i Ustedalen vart delt i 1745, vart det mellom anna bestemt at Eirik Knutson Verpe og stesonen Johannes Sveinson Verpe skulle ha Ustebergstølen og Osestølen saman. Omkring 1750 selde dei tre vollar med buer ved Ustebergstølen til Nils Helgeson Tufto (1701-?) frå nordre nørdste Tufto i Ustedalen. Stølen har sidan høyrt til garden, som også skiftevis brukte Vikastølen, Uppåberget, Nyhall og truleg også Øyestølen. Vikastølen låg litt vest for Ustebergstølen, ved Ustevatnet, medan Uppåberget og Nyhall låg på kvar si side av Usteberget.

I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.

Jakt og fiske ved Ustebergstølen

Cæsar Emil Ramel Michelet (1834-1909), som eigde Kristiania Pudretfabrikk, byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar Even Helge Frøen (1860-1956) kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til Jens Werenskiold Berg (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.[1] Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.[2] Ifølgje Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik, vart "Berghytta" bygd i 1894 og var truleg den aller fyrste hytta på Ustaoset.[3]

Fotnoter

Kjelder og litteratur