Várdobáiki samisk språksenter

Várdobáiki samisk språksenter ble etablert på Nautå i Evenes kommune i 1999, og er blitt en av kjerneaktivitetene til Várdobáiki samisk senter.

VÀRDOBÀIKI samisk senter sin logo.
Foto: VÀRDOBÀIKI samisk senter

Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai 1998. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, Skånland. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et sted med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Denne var et bestillingsverk av kunstneren Solfrid Fjellaksel Pedersen, Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland.

Språksituasjon

Várdobáiki samisk senters virkeområde er språklig sett definert inn under nordsamisk språkområde, og er det sørligste tornesamiske dialektområde på norsk side. Dialekten er forskjellig fra nordsamisk skriftspråk, samtidig som den har store likheter med lulesamisk, noe som Ardis Ronte Eriksen har drøftet grundig i sin mastergrad fra 2009. Siden andre verdenskrig har språkskiftet i de aller fleste familier i regionen skjedd raskt fra samisk til norsk, og antall personer med samisk som førstespråk er sterkt nedadgående. Eriksen har i sin mastergrad vist at det i løpet av 24 år, fra 1940 til 1994 var en reduksjon på 749 personer som sa at de behersket samisk godt. I denne perioden var det en nedgang fra 800 til 51. Det har derfor vært relativt lett få en omentrentlig oversikt over antall personer som har samisk som første- eller andrespråk i den store regionen ved inngangen til 2000-tallet.

Språksenterets omgivelser

Várdobáiki samisk senter ble lokalisert til Evenes kommune, i et tradisjonelt samisk område med en relativ stor samisk befolkning. På oppdrag fra Sametinget evaluerte Norut (Norut Northern Research Institute AS) Alta i 2012 de elleve språksentrene som da fikk driftstilskudd fra Sametinget. I sin evalueringsrapport «Evaluering av samiske språksentre» beskriver Nygaard, V, Balto, Á. M. V, Solstad, M., og Solstad, K. J. spåksentrene som enten integrert i samiske lokalsamfunn eller som samiske øyer i det norske majoritetssamfunnet. Begge beskrivelser kan passe på Várdobáiki samisk språksenter. I perioden det ble arbeidet med etablering av språksenteret, var det få andre institusjoner man kunne knytte begrepet samisk til. Samtidig med prosessene som førte til etablering av Várdobáiki, pågikk parallelle prosesser som resulterte i flere samiske etableringer, slik at det er blitt flere samiske virksomheter i regionen. Flere av disse etableringene kan knyttes til samme personer og miljø. Det er tydelig at man i perioden fra ca 1980 og fremover ser flere enkeltpersoner og foreninger som har hatt så stor innvirkning på den samiske samfunnsutviklingen lokalt at man i ettertid kan snakke om før og etter deres aktivitet eller etablering. To av hendelsene som står som viktige milepæler er oppstart av samiskundervisning og etablering av samisk barnehage, først kom Sáráhká sámemánák i Planterhaug i Skånland i 1986, som i 2003 ble videreført som Márkománák samisk barnehage ved Várdobáiki. Andre viktige etableringer som er kommet til i det samiske miljøet i omgivelsene rundt Várdobáiki som følge av politisk og kulturelt arbeid i regionen, er Sametingets lokalkontor, et samisk privat bokforlag; Skániid girjie, Márkomeannu; og NRK Sápmis lokalkontor. Nevnes må også samiske foreninger som hver for seg og sammen har vært direkte pådrivere til positiv utvikling innenfor samisk kultur. Utover 2010-åra har det også blitt flere nyetableringer innenfor samiske kulturnæringer, både innen mat og kulturopplevelser. Várdobáiki språksenter er et av 13 samiske språksentre som får driftsstøtte fra Sametinget. Nabospråksentrene er Árran lulesamisk senter i Tysfjord kommune og Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune.

Arbeid for å få på plass et samisk språk- og kultursenter

Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av Iinna ja biras sámiid searvi IBSS i første halvdel av 1980-åra. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum. Iinna ja biras sámiid searvi/Hinnøy og omegn sameforening fortsatte arbeidet for å få på plass et samisk kultursenter. I juli 1987 sendte foreningen et skriv med orientering om planer for etablering av et samisk bygdetun/all-aktivitetshus i grenseområdet mellom Troms og Nordland til det regjeringsoppnevnte Samekulturutvalget v/Kirsten Myklevoll. Gjennom et punktsatsingsprosjekt finansiert av samisk utviklingsfond ble det høsten 1988 satt i gang et formalisert arbeid for å få etablert et samisk kultursenter for Ofoten og Sør-Tromsregionen. I mars 1989 ble den første prosjektskissen for et samisk kultursenter i regionen ferdigstilt. Arbeidet fortsatte videre gjennom flere prosjekter og arbeidsgrupper, og i 1994 ble det igangsatt et 2-årig kultur- og bygdeutviklingsprosjekt i markebygdene i Evenes og Skånland kommune, finansiert av samisk språkråd. Dette prosjektet ble ledet av Odd Dalbakk. I 1998 ble prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki markesamisk kultursenter, samisk kulturhus i Ofoten og Sør-Troms ferdigstilt.

Språkprosjekt som språkstyrkingstiltak

Flere lokaltilpassede språkstyrkingstiltak ble igangsatt under samlebegrepet språkprosjektet. Asbjørg Skåden ble ansatt som språkarbeider i språkprosjektet i 1995. Hun arbeidet med ulike språktiltak frem til 1998. Språkprosjektet arbeidet med blant annet språkkurs, samiske radiosendinger og samiske avissider. Dette arbeidet er beskrevet i Magne domantrener Skådens artikkel om samisk språkprosjekt i skriftserien Oainnus nr.3 2016. Språkprosjektet var administrativt lagt under Evenes kommune og hadde kontor på rådhuset i Bogen i Ofoten.

Opprettelse av samisk språksenter

Språkprosjekt var svært viktig i prosessen med å bygge språkarenaer samt å få fokus på bevaring, revitalisering og utvikling av samisk språk i regionen. Dette hadde stor betydning for en senere etablering av et permanent språk- og kultursenter. I 1999 vedtok plangruppa for Várdobáiki, under daværende ledelse av Henrik Eriksen, å etablere Várdobáiki samisk språksenter. I samråd med Sametinget ble deler av prosjektmidlene til språktiltak dette året omdisponert til å dekke kostander i forbindelse med etablering av språksenteret. Språksenteret lå formelt under Evenes kommune. I 2001 opprettet Sametinget en ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene. Språksenteret i Evenes var ett av fire språksentre som fikk tilskudd over denne posten det første året. Plangruppa var styringsgruppe for språksenteret. For å ha en faglig styringsgruppe for språkarbeidet ble det i 2001 opprettet en referansegruppe/faggruppe som bestod av Jon Eldar Einejord, Harstad; Idar Reinås, Evenes og Gudmund Johnsen, Skånland. Faggruppa hadde en viktig støttefunksjon for språksenteret og bidro med viktig samiskspråklig kompetanse, tradisjonskunnskap og formell kompetanse. Denne faggruppa var i funksjon til og med 2007.

Samisk undervisning og samisk barnehage

Fra midt på 1980-tallet ble det startet et aktivt arbeid med å bevare samisk språk og kultur i regionen. Den samiske barnehagen Sárahká sámemánák ble stiftet i 1986 av fire kvinner i et andelslag. Etablering av denne barnehagen er omtalt i Samisk skolehistorie 3, 2009. Her får en vite at det knapt er noen annen barnehage i Norge som har møtt så mye motstand i sin oppstartsfase. Iforbindelse med avslutning av barnehagedriften uttalte Ardis Ronte Eriksen treffende at «markebygda og Skånland ville ikke vært det samme uten Sáráhká sámemánák». Ved oppstart av barnehagen var det ingen barn i førskole- eller skolealder verken i Skånland eller Evenes som hadde samisk som førstespråk. Tilsvarende var det få av foreldregenerasjonen som selv hadde samisk som førstespråk. Etter vel 15 års drift ønsket andelslaget å avslutte sin drift av barnehagen og Várdobáiki overtok og videreførte den som Márkománák samisk barnehage i 2003. Fra etablering av Sárahká sámemánák i 1986 og fram til og med barnehageåret 2015-2016, har der vært om lag 15 barn i barnehagen som har hatt samisk som førstespråk eller ett av sine hjemmespråk. Av dette er ca halvparten fra familier hvor ingen av foreldrene har hatt samisk som førstespråk. De har aktivt valgt å gjøre et språkskifte ved å ta samisk tilbake som kommunikasjons¬språk i familien. Det arbeidet som foreldrene i disse familiene har lagt ned og fortsatt legger ned er uvurderlig. Arbeidet har krevd stor innsats og har gitt mye for ettertiden og burde absolutt vært dokumentert gjennom et forskningsarbeid. Oppstart av Sárahká sámemánák i 1986 er en av de største milepæler i samisk språkarbeid i perioden med samisk oppvåkning. Várdobáiki har fått overta en vel etablert samisk barnehage og har ansvar for å fortsette arbeidet med å legge tilrette for videre språkutvikling for de nye generasjonene, både for barn med samisk som hjemmespråk og de som får sitt første møte med samisk språk gjennom barnehagen.

Samiskundervisning på skolene

Samiske aktører arbeidet også for å få kommunene til å ivareta samiske spørsmål, spesielt innenfor undervisning. Det ble stilt krav om å få samisk språkundervisning på skolene. Etter hvert som flere fikk dette tilbudet, organiserte foreldrene seg i en samisk foreldreforening og var en viktig aktør gjennom mange år. Foreldreforeningen fungerte som støttegruppe og pressgruppe for samiskundervisningen og arbeidet på den måten med revitalisering av samisk språk. Foreldreforeningen stod også som arrangør av markering av 6. februar, samefolkets dag, i mange år. Den første samiskundervisning i regionen ble gitt i 1981-82 på Skånland skole. Ardis Ronte Eriksen var lærer i samisk som valgfag for to elever. Ann Karin Pedersen, som var en av de to elevene i siste året på ungdomsskolen, sier at hun som voksen har skjønt hvor mye arbeid Ardis la ned i å skaffe eller lage undervisningsmateriell. Det fantes ingenting som passet de unge som hadde mistet det meste av språket og som i beste fall hadde et visst passivt språk. Etter dette året med undervisning i samisk valgfag var det et opphold før samisk-undervisningen kom i gang igjen i 1987 med Asbjørg Skåden som første lærer i samisk som andrespråk. I Asbjørg Skådens «Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga» i Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen av Todal, J. og M. Pope utgitt av Samisk utdanningsråd, Kautokeino 1996, får vi et innblikk i hvordan etableringen av samiskundervisningen i Skånland ble til. Skolene i de andre kommunene har seinere startet undervisning, etter hvert som barn og foreldre har hatt ønske om det og foreldre har satt fram krav om det. Ved skolene i kommunene etter aksen Narvik-Harstad, inkludert Tjeldsund kommune, var det ved skolestart høsten 2015, 78 elever med samisk som fag i grunnskolen. Sammenlignbare tall fra skolene i Evenes, Skånland og Harstad viser at det i 2004 var tilsammen 44 elever med samisk i fagkretsen mens det i 2015 var 51 elever i de samme kommunene . På Kongsvik skole i Tjeldsund kommune var det ingen elever med samisk i 2004. Der har det vært samiskundervisning fra 2005-2006. I 2015 var elevtalle med samisk som andrespråk på Kongsvik skole kommet opp i 20. Frem til 2010 rekrutterte den videregående skolen på Elvemo i Skånland mange elever til samisk språkfag. Etter at skolen ble nedlagt har det vært samiskundervisning noen år med egen lærer på Heggen videregående skole i Harstad, men fra skoleåret 2014-2015 har undervisningen vært gitt som fjernundervisning pga manglende læreressurser. Dagens unge voksne som har valgt å ta språket tilbake, har i hovedsak sitt språklige grunnlag fra samiskopplæringen på grunnskolen i de ulike kommunene og på den videregående skolen på Elvemo i Skånland.

Samiskundervisningens rolle i samisk samfunnsutvikling

Elever/ungdom som hadde hatt samisk språkundervisning i grunnskole og på videregående skole i perioden fra 1985 og fremover til litt inn i det nye årtusenet ble en sterk ungdomsgruppe. Denne har uten tvil satt sitt preg på den nyere samiske historien, først og fremst i Ofoten/Sør-Troms. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene ikke bare undervisning i samisk språk og om egen kulturbakgrunn. Engasjerte lærere bidro til at elevene fikk en trygghet i forhold til egen samisk identitet som gjorde at de kunne stå i mot i stormene som raste i forhold til samiske spørsmål. De fikk også praktisk erfaring i å arbeide med samisk kultur. I 1997 etablerte et titalls ungdommer den samiske ungdomsforeningen Stuornjárga Sámenuorak. Storparten av dem som var med på etableringen, hadde hatt samiskundervisning på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole. Dette må også regnes som en av milepælene i samisk samfunnsutvikling i regionen. Asbjørg Skåden sier at dette var en organisasjon med futt og fart, noe som antagelig skyltes at alle medlemmenene var engasjerte og aktive. For ettertiden vises dette i etableringen av Márkomeannu. Første leder i foreningen var Sigbjørn Skåden. Ungdomsforeningen arrangerte første Márkomeannu i 1999, og en handfull ungdom arrangerte festivalen i flere år, før flere aktører kom til. Sigbjørn Skåden var første festivalleder.

Språktiltak og språkprosjekt - for barn

Etter at etableringen av språksenteret var på plass, har det vært arbeidet med ulike språktiltak og språkprosjekt. Mange tiltak har vært basert på en blanding av språk og kultur. Språksenteret hadde en periode tiltak for barn i flere bygder i regionen, Sandemark, Bjerkvik, Sandstrand og Spansdalen. Tilbud om slike tiltak har vært avhengig av ressurs¬personer som ønsket å drive dette og som samtidig kunne nå frem til barn som kunne være aktuelle. Várdobáiki samisk språksenter har vært samarbeidspart for foreldreforeningen og samiskundervisningen og senere selv stått som arrangør av språkbad-leirskoler og giellabeassi (språkreir) for ulike skoletrinn fra barneskole til videregående skole.

Arbeid med samiske stedsnavn

Samiske stedsnavn er en viktig kunnskap å ta vare på, både fordi de representerer en tradisjonell kunnskap og at de synliggjør samisk tilstedeværelse gjennom mange generasjoner. Det har over flere ti-år vært lagt ned et stort arbeid blant frivillige lag, foreninger og privatpersoner for å dokumentere og synliggjøre samiske stedsnavn i vår region. I 2010 ble Várdobáikis første stedsnavnsutvalg etablert. Stedsnavnsutvalgets arbeid er blitt synliggjort i en egen artikkel om samiske stedsnavn i Oainnus nr.3 2016.

Språkkurs, språkarenaer og språkhjelpemidler

Et av de viktigste arbeidsfelt ved et språksenter er å tilby språkkurs på ulike nivå og for ulike målgrupper. Språksenteret ved Várdobáiki har over de årene det har eksistert, gitt tilbud om samiskkurs på ulike nivå og med bruk av ulike metoder, gjennomsnittlig to-tre kurs pr år. Språksenteret har også arrangert flere språkbad i samarbeid med ressurser i samme dialektområde på svensk side. Deltakerne på disse språkbadene har vært fra begge sider av grensen. Et eksempel på en fungerende språkarena er sanggruppen Várdobiegga som ble etablert ved Várdobáiki i 2012. Sanggruppen synger på samisk, både samiskspråklige og nybegynnere i bruk av samisk får praktisert bruk av språket ved deltakelse i sanggruppen.

Várdobáiki som språkarena

Kontorstedet Várdobáiki har som mål å fungere som en samisk språkarena både for ansatte og besøkende. Dette har ikke fungert godt nok og har gjentakende ganger vært løftet som en intern problemstilling og utfordring. Våren 2015 vedtok personalgruppen en språkplan hvor ett av punktene var å innføre en samiskspråklig dag i uka, i første omgang i fellesrommene. Målet var at det skulle bli en overgang til flere samiskspråklige dager. Dette har ført til at samisk språk brukes betydelig mer som samtalespråk blant ansatte på senteret, og senteret har tatt et viktig steg mot å bli en fungerende samisk språkarena.

Samisk språk i dag og i morgen

Samisk språk er en sterk identitetsmarkør, ikke bare for funksjonelt samiskspråklige, men også for de som har mistet språket. Samisk omtales ofte som hjertespråket, også av samer som selv ikke snakker samisk. Det forteller noe om språkets betydning. Det har stor betydning hvilke holdninger det offentlige, som kommuner og fylkeskommuner, synliggjør. Per 2015 hadde ingen av kommunene i virkeområdet for Várdobáiki samisk språksenter søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunene som er omfattet av forvaltningsområdet har gjennom sin søknad om innlemmelse synliggjort at de som forvaltningsorgan ønsker å bevare og styrke samisk språk. I Sør-Troms er Lavangen kommune innlemmet i forvaltningsområdet. I løpet av de siste 25-30 år har det blitt stadig mer synlig at regionen har en samisk bosetning. Det som ofte omtales som “det samiske” blir synliggjort på ulike måter, som for eksempel ved økende bruk av tradisjonelle samisk klesplagg. Samiskundervisning er blitt stabilisiert på noen skoler mens det på andre skoler har vært vanskelig å få til et stabilt tilbud. Deltakelse i samiske idrettsarrangement er blitt mulig og naturlig for unge idrettsutøvere gjennom tilknytning til Fjell skilag. Den samiske kultur- og musikkfestivalen Márkomeannu er institusjonalisert og setter preg på regionen, spesielt i tidsrommet festivalen arrangeres. Det markesamiske forlaget Skániid girjie har fra 1999 gitt ut et stort anntall bøker på samisk og om samiske forhold i regionen og synliggjort det samiske i regionen for et stort antall mennesker, både nært og fjernt. Gjennom en stor felles innsats synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Skal språket bevares må enkeltpersoner bruke språket som kommunikasjonsspråk. Etter tidligere tiders fornorskningsperiode(r) er det fortsatt en naturlig nedgang i samiske språkbrukere og det kreves stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner, institusjoner og det offentlige for å revitalisere og bevare samisk språk. Várdobáiki samisk språksenter skal være en samarbeidspart og tilrettelegger i arbeidet med bevaring og styrking av samisk språk og kultur i regionen både for enkeltpersoner, foreninger og det offentlige. Várdobáikis visjon for fremtiden er at samisk språk skal brukes både i hjemmene og i offentlige sammenhenger, og at stadig flere i nye generasjoner får samisk som et av sine heimespråk.

Flytting

Sommeren 2018 ble Várdobáiki flyttet fra Nautå til Evenskjer i Skånland kommune.

Kilde

Litteratur

  • Eriksen, A. R. 2009.:Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain: Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii. Mastergradsoppgave, Romssa Universitehta.
  • Dalbakk, O. 1998.:Prosjektbeskrivelse Várdobáiki markesamisk kultursenter. Plan- og prosjektgruppen.
  • Lund, S., Boine, E, Johansen, S.B., Rasmussen, S, 2009.:«Bygda ikke den samme uten Sáráhka» i Samisk skolehistorie-3, Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi.
  • Myrnes, M., Olsen A. og Balto K.M. 2006.:Gállogieddi, Fra nomader til bofaste: Det samiske friluftsmuseet Gállogieddi. Evenes: Skániid girjie.
  • Nygaard, V, Balto, Á. M. V, Solstad, M., og Solstad, K. J. 2012.:Evaluering av samiske språksentre. Norut, Alta, Rapport 2012:6.
  • Skåden, A. 1996.:«Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga», i Todal, J. og M. Pope (red) Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen, Samisk utdanningsråd, Kautokeino.


Koordinater: 68.4974464° N 16.7020856° Ø