Vågå prestegard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.  
<onlyinclude>{{thumb|03_Prestegaarden_Tunet.jpg|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
{{thumb|03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.|Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}
'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.  


Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>  
Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>  
Linje 30: Linje 32:


Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l.  Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.  
Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l.  Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.  
[[Bilde:Oversiktstegning_V%C3%A5g%C3%A5_Presteg%C3%A5rd.jpg|thumb|left|600px|Oversiktstegning av bygningene omkring 1884.<br />{{byline|Skisse av K. Holmboe}}]]
[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg|thumb|500px|left|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]
[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg|thumb|500px|left|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]


[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg|thumb|left|300px|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]  
[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg|thumb|left|300px|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]  

Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:15

Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.
Foto: Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet
Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.
Foto: Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)

Vågå prestegard (gnr. 66 Vågå) er en meget gammel gard. Den er kjent under navnet Ullinsvin i skriftlige kilder til ut på 1500-tallet. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i eldre jernalder. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet Ullr.[1] Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

Garden nevnes første gang i et dokument fra 1354.[2]

Dagens gardsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til 1600-tallet. To hus fra prestegarden ble innkjøpt av Anders Sandvig i 1903, og ble satt opp på Maihaugen til åpningen i 1904. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i 1884. De ble beskrevet i 1937 etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:


1 Hovedbygningen ble bygget vistnok i 1789 av presten Munch av materialene av et eldre våningshus som antagelig var noe større. Står som før i dag
2 Gammel-Stugu Bygget antagelig i begynnelsen av 1600-tallet. Står nå i Sandvigske Samlinger.
3 Studeren Gammel fløybygning tilbygget til Gammel-Stugu. Er nå flyttet litt og ombygget.
4 Gulbrans eller Gulbranskammeret. Likeledes tilbygget som fløysbygning til Gammel-Stugu. Ifølge Ivar Kleiven ("I gamle Vågå") bygget av presten Johan Storm.
5 Aurbu (Melkebod)
6 Vedskåle (Vedskur)
7 Drengestue
8 Stabur. Nå flyttet til vestsiden av gårdsplassen
9 Stall.
10 Ildhus. (Bryggerhus)
11 Gammel forlengst nedlagt have, som ifølge Ivar Kleiven er anlagt av presten J. Storm. Den gikk under navn av "Gammel-hågein".
12 Låve
13 Låve
14 Lysthuset. "Markus Fredrik Bang Wangs Minde". "Bygget år 1810, tøkket og malt år 1820" - lyder innskriften over døren.
15 Sauefjøs. Med innskåret årstall 1777 over døren.
16 Fjøs.
17 Gjethus.
18 Smie
19 Tørrstugu. Til tørking av korn.
20 Kvern
21 Kastbu. Hvor det rensete "kastete" korn oppbevartes.
22 Grisehus
Dessuten fantes 2 låver til og et hønsehus. Ialt - savidt huskes - 25 laftede hus.


Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

Lysthuset i Vågå prestegard.
Foto: Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet
Lysthuset i Vågå prestegard med Jerzy Kukorowski-Artsmed.
Foto: Foto: Kai Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)
Trappa ned fra Vågå prestegards hovedbygning mot øst.
Foto: Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet
Trappa ned fra Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed og hunden Babette.
Foto: Foto: Kai Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)
Pakterborligen som er relativt ny og bebodd i dag.
Foto: Foto: Kai Hansen, 25. september 2011


Referanser

  1. Norske Gaardnavne. Men Eivind Vågslid har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).
  2. Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)