Vågå prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Vågå kyrkje.jpg|Hovudkyrkja i prestegjeldet er ei ombygd stavkyrkje frå 1100-talet, oppsett på noverande stad i 1620-åra.|Arnfinn Kjelland|2010}} '''Vågå prestegjeld''…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Vågå prestegjeld]]''' går truleg attende til [[mellomalderen]] eller tida kort etter [[reformasjonen]]. Heilt fram til 1910 dekka det [[Vågå kommune|Vågå]] og [[Sel kommune|Sel]] kommunar.  
'''[[Vågå prestegjeld]]''' går truleg attende til [[mellomalderen]] eller tida kort etter [[reformasjonen]]. Heilt fram til 1910 dekka det [[Vågå kommune|Vågå]] og [[Sel kommune|Sel]] kommunar.  


I 1737 vart det gjort nokre grenseendringar, slik at gardsnummer 177–189 i [[Nord-Fron kommune]] vart lagt til [[Fron prestegjeld], medan gardsnummer 198–204 og 208 i Sel kommune vart lagt til Vågå prestegjeld. Den 17. desember 1909 kom ein [[kongeleg resolusjon]] som delte Vågå prestegjeld i to, og med verknad frå 1. januar 1910 vart [[Sel prestegjeld]] oppretta. Ein mindre grenseendring vart gjort i 1965, så nokre eigedomar vart overførde frå Vågå til Sel.  
I 1737 vart det gjort nokre grenseendringar, slik at gardsnummer 177–189 i [[Nord-Fron kommune]] vart lagt til [[Fron prestegjeld]], medan gardsnummer 198–204 og 208 i Sel kommune vart lagt til Vågå prestegjeld. Den 17. desember 1909 kom ein [[kongeleg resolusjon]] som delte Vågå prestegjeld i to, og med verknad frå 1. januar 1910 vart [[Sel prestegjeld]] oppretta. Ein mindre grenseendring vart gjort i 1965, så nokre eigedomar vart overførde frå Vågå til Sel.  


Før delinga hadde prestegjeldet tre sokn: [[Vågå sokn|Vågå]], [[Sel sokn|Sel]] og [[Heidal sokn|Heidal]]. Frå 1910 var det berre hovudsoknet Vågå att i Vågå prestegjeld. Slik var det òg så prestegjelda vart avvikla i 2000-åra.
Før delinga hadde prestegjeldet tre sokn: [[Vågå sokn|Vågå]], [[Sel sokn|Sel]] og [[Heidal sokn|Heidal]]. Frå 1910 var det berre hovudsoknet Vågå att i Vågå prestegjeld. Slik var det òg så prestegjelda vart avvikla i 2000-åra.

Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 07:28

Hovudkyrkja i prestegjeldet er ei ombygd stavkyrkje frå 1100-talet, oppsett på noverande stad i 1620-åra.
Foto: Arnfinn Kjelland (2010).

Vågå prestegjeld går truleg attende til mellomalderen eller tida kort etter reformasjonen. Heilt fram til 1910 dekka det Vågå og Sel kommunar.

I 1737 vart det gjort nokre grenseendringar, slik at gardsnummer 177–189 i Nord-Fron kommune vart lagt til Fron prestegjeld, medan gardsnummer 198–204 og 208 i Sel kommune vart lagt til Vågå prestegjeld. Den 17. desember 1909 kom ein kongeleg resolusjon som delte Vågå prestegjeld i to, og med verknad frå 1. januar 1910 vart Sel prestegjeld oppretta. Ein mindre grenseendring vart gjort i 1965, så nokre eigedomar vart overførde frå Vågå til Sel.

Før delinga hadde prestegjeldet tre sokn: Vågå, Sel og Heidal. Frå 1910 var det berre hovudsoknet Vågå att i Vågå prestegjeld. Slik var det òg så prestegjelda vart avvikla i 2000-åra.

Prestegjeldet tilhøyrde Oslo bispedøme fram til 1854, og vart så del av Hamar bispedøme. Det var òg del av Nord-Gudbrandsdal prosti.

Litteratur og kjelder