Vørterøl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over Laurits August Braaten, vørterølets opphavsmann.
Schous bryggeri reklamerte i en årrekke for at de sto bak vørterølet, her utsnitt fra brevhode fra 1940.

Vørterøl er en alkoholfritt drikk som lages av vann, malt og humle, og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type øl, men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som bayerøl. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød».

Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i vørterkake.

Det var Schous Bryggeri som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var Laurits August Braaten (1868-1952). Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra.

I 1938 gikk Frydenlunds bryggeri bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under vinter-OL 1952, da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem.

Flere bryggerier lager fortsatt vørterøl i Norge, og en kan også få tak i utenlandske varianter som markedsføres under navn som «Supermalt» og liknende. Markedsandelen i forhold til all omsetning av øl er allikevel på under 1 %, mot 13 % rundt 1950. Det er fortsatt en del steder tradisjon for at kvinner som nettopp har født får vørterøl på fødestuene, fordi dette ikke bare er effektiv tilføring av næring, men også stimulerer melkeproduksjonen hos ammende.

Litteratur og kilder