Valle (Bamble gnr. 80)

Valle, gnr. 80, tidligere løpenummer 225, i Bamble kommune, med adresse Valleveien 1066 er en matrikkelgård som har gitt navn til dagens grend og handelssted Valle, og til mange av veiene i området.

Valle
Valle gård tun.jpg
Tunet til Valle. Den eldste bygningen i rødt til høyre.
Foto: Anne Helene Gjelstad (2025).
Alt. navn: Waller
Først nevnt: I et diplom fra 20. januar 1378
Sted: Ved Valle
Fylke: Telemark
Kommune: Bamble
Gnr.: 80
Bnr: 1
Folketellinger: 1865, 1891, 1910, 1920
Areal: 7 dekar jord
143 dekar skog
Ant. bruksnr.: 8
Type: Matrikkelgård
Adresse: Valleveien 1066
Postnummer: 3967 Stathelle

Plassering

Gården omfattet opprinnelig områdene vest for dagens handelssted, og grenset til gårdene Rønningen (Vestre Tveten/Tveitan), gnr 79 mot øst, Bakerovnen, gnr 81 i vest og Ringsjø, gnr 71 i nord.

Gården hadde blant annet bruk på:

  • Isnes (bnr. 2)
  • Vallekjær (bnr. 3, senere også 5, 6, 11)
  • Tegdal (bnr. 4)
  • Tveitholmen (bnr. 12)
  • Prestevika (bnr. 13).

Gården ligger innerst i vika mellom Valletangen og Valleskjær, med Tveitholmen utenfor. Valle har fra gammelt av vært et sted hvor reisende langs kysten gikk over fra landveis transport til sjøveis transport i Valle når en kom østfra og skulle videre langs kysten vestover, og vice versa.

Dagens hovedhus er en bygning i sveitserstil fra 1889, den gamle hovedbygningen fra mellom 1783 og 1792 står fortsatt på eiendommen. I denne bygningen var det en periode treskjærerverksted og møbelsnekkerverksted. Huset er nå (2025) under restaurering.

Navnet

Navnet Valle kommer fra norrønt vellir, som er flertallsform av hankjønnsordet vollr som betyr voll eller slette.

Historie

Gården er første gang nevnt i et diplom fra 20. januar 1378, da gården var i kirkens eie, ved Skeid kirke («Skeidis kirkja i Bamblum»). Skeid kirke var i følge Biskop Eysteins jordebok eier av gården. Gården var etter reformasjonen en ødegård fram til 1594. Fra 1600-åra var den igjen i kirkelig eie og tilhørte Bamble prestebol.

Men i 1603 var Jon Valle oppsitter på gården og var registrert som kunde hos saltverket på Langøy. Han skal ha sittet på gården til 1610.

På denne tiden ble gården omtalt som «Waller». Utover på 1600- og 1700-tallet er det flere oppsittere:

  • Laurits Walle, siste halvdel av 1630-åra
  • Tosten, fra 1640 og nevnes også i 1645 og 1650
  • Lych Lauritssøn, fra midten av 1650-åra, skal tidligere ha bodd på Isnes, fortsatt i midten 1670-åra

I Matrikkelen 1665 ble «Waller med Teigdallen» omtalt: Det ble sådd 1 ½ tønner korn, og det ble avle tre tønner. Gården hadde tre kuer, en ungnaut og fire småkreaturer, men altså ingen hest. Gården hadde ingen dyktig skog og ingen leilighet til humle og intet rydningsland.

  • Erik Torssøn, fra rundt 1680, fortsatt der i 1711. Faren skal ha vært husmann eller strandsitter under Valle. Ved en besiktelse i 1706 opplyste Erik Torssøn at han hadde bodde på gården i nærmere 40 år.
  • Tor Erikssøn fikk stedsmålseddel for Valle i 1720. Han hadde siden 1716 vært gift med Marte Pedersdatter fra Bamble gård, og de hadde barna Inger og Erik.

I Matrikkelforarbeidet 1723 ble gårdens jordvei omtalt: Rød sand og litt muldjord, solli, men noe tungvunnen. Man sådde ½ tønne bygg og en tønne havre, og avlet 14 lass med høy. Gården hadde tre storfe og tre sauer, men ingen hest. Skogen ga litt smålast, brensel og gjerdefang, og litt febeite.

  • Erik Torssøn nevnes som oppsitter fra 1747 som oppsitter på Valle. Han ble gift i 1755 med Ingeborg Jensdatter Hafsund og de fikk tre barn Aase, Tor og Peternille (Pernille). Ved boet etter skifte etter ham i 1783 omfattet boet kontante midler på over 47 riksdaler, og hadde en hest, en ku, en geit, en sau og en bukk.
  • Peder Anderssøn Halberg og Cathrine Danielsdatter bodde der en kort tid rundt 1760, men flyttet i 1764 til Langesund.
  • Søren Anderssøn Bleiklia fikk festebrev på gården i 1783, dette året ble han gift med Aase Eriksdatter, datter av Erik Torssøn, nevnt ovenfor. De fikk fem barn.
 
Rester av gruveselskapets kaianlegg i Prestvika, etablert etter avtale fra 1882. Rester av en mur (tilhørende taubanen?) på knausen.
Foto: Pål Giørtz (2016).

Det ble holdt besiktelse på Valle i 1792, hvor det ble opplyst at Søren Anderssøn hadde bygget nytt våningshus med to stuer, kjøkken og gang i midten, og huset hadde engelske vinduer (krysspostvinduer). Videre hadde gården låve, fehus til åtte dyr, sauehus, grisehus, vedskjul og to høyboder. Han hadde ryddet ny jord, og jordet ble kalt Valle-kjæret. Han hadde skåret rundt 800 favner «diker», altså dreneningsgrøfter. Gården skog var ubetydelig, men gården kunne fø seks voksne kreaturer og 20 sauer, og det kunne avles 18 tønner korn.

Det skiftet etter Søren Anderssøn i 1801, og boet hadde kontante midler på over 166 riksdaler, sølvtøy, og gården hadde tre kuer, 13 sauer og seks geiter. Enken Aase Eriksdatter satt med gården inntil sønnene, som hadde vært midreårige da faren døde, Anders (1794–1845) (hovedbølet) og Erik (Isnes) overtok. Isnes ble skilt ut som eget bruk i 1839, gnr. 80/2.

I 1846 overtok Isak Andreas Andersen (1821–1897) gården etter faren Anders. I 1865 dyrket gården bygg, havre og poteter, og hadde tre kuer, seks sauer og en gris.

Isak Andersen inngikk i 1882 en avtale med det franske gruveselskapet Compagnie Française des Mines de Bamble om bygging av en svevebane fra gruvene ved Ødegården Verk og ned til havnen i Prestvika ved Isnes som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Få år etter, i 1889, ble dagens hovedhus oppført og ferdigstilt.

Galleri

Kilder og litteratur


Koordinater: 58.933928° N 9.552505° Ø