Vaterland børneasyl
Vaterland børneasyl ble opprettet i 1838 i den såkalte Spinnerigården på Vaterlands Torv og var et daghjem/barnehage. «Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse», og fra 1847 i Tomtegata. Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til Sandakerbakken og byttet navn til Thor Olsens stiftelse.
Barneasylet på Vaterland var blant de første i byen og dens forsteder.
De såkalte barneasylene hadde to formål: det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta seg arbeid utenfor hjemmet, det andre var å oppdra dem til «Renlighed, Lydighed og Orden» og samtidig holde dem unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse».
Vaterland asyl skulle i følge statuttene ikke ta inn mer enn 200 barn «... uden for en kortere Tid og en enkelt Gang ved tilfældige Omstændigheder.» I 1845 var det gjennomsnittlige antallet barn 126, i 1865 var det 106, mens det i 1885 var nede i 45 barn.
Normalt ankom barna rundt kl. 8-9 eller tidligere. De skulle selv ha med brød, som de skulle spise mens de var i asylet. Aktivitetene startet gjerne med at bestyrerinnen holdt en liten andakt kl. 9. I asylet skulle barna være «under Tilsyn af dertil Ansatte Damer», og barna skulle engasjeres med «Leg og passende Beskjæftigelse». Rundt kl. 14 dro noen av barna hjem for å spise middag, men de fleste ble i asylet og spiste middag der, noe som gjerne var en liten porsjon suppe. Dagen ble avsluttet med en liten andakt.
Ved opprettelsen av asylet ble det stiftet en såkalt dameforening, der medlemmene hørte til byens bedrestilte befolkning. De skulle etter tur føre tilsyn med asylet og gjennom gaver av tiltrengt utstyr «sørge for Børnenes Gavn».
Vaterlands asyl flyttet i 1847 fra Spinnerigården til den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10, som asylet mottok som gave fra kjøpmann Thor Olsen (1786–1868), sammen med et legat på 48 000 kroner, som i 1864 ble økt til kr. 60 000. I testamentet fra 1847 heter det at hvis det ble foretatt noe som vesentlig forandret statuttenes hensikt og bestemmelse, var både asyllokalet med grunn og tomt og kapitalen forbrutt og skulle komme Thor Olsens arvinger til gode. På sikt kunne det imidlertid hende at både statsomveltninger, oppdragelsesinstitusjoner og kommunale innretninger gjorde asylstiftelsene «mindre gavnlige og hensigtsmæssige». Skulle altså den tiden komme at
| ... min (Thor Olsens) hertil tilkjendegivne Hensigt ved Fortsættelse af Asylvirksomheden saaledes som her bestemt, utvilsomt og uomtvistelig forfeiles (...),da kan Regjeringen og Kongen eller den høieste exekutive Stats-Myndighed bestemme Forandringer og Forbedringer med Hensyn til Anvendelsen og Virksomheden af min Donation, dog uden at Kapitalværdien formindskes og stedse til størst mulig Nytte og Gavn for Børn af den fattige dagarbeidende Klasse | ||
Ved Thor Olsens død i 1868 kom asylet i besittelse av den kapitalen som kjøpmannen hadde skjenket det, og rentene av kapitalen viste seg å være tilstrekkelige å dekke asylets senere utgifter. I 1919 vedtok formannskapet med Sosialdepartementets og stiftsdireksjonens samtykke å selge Tomtegata 10.
I 1925 endret asylene navn til daghjem. I 1933 kjøpte villaen Sandakerbakken i Sandakerveien 63 og endret navn til Thor Olsens Stiftelse. Her fikk 30-40 barn sitt daglige tilhold, og det har vært drevet barnehage i bygningen siden, i dag under navnet Thor Olsens barnehage.
Galleri
Bakgården i Tomtegata 10 i 1920.Foto: Oslo Museum
Sandakerbakken omkring 1937. Hovedhuset hvor barnehagen flyttet inn ble oppført i 1854 av brukseier Iver Olsen. Bjølsen Valsemølle til venstre.Foto: (Ukjent/Oslo byarkiv).
Kjøpmann Thor Olsen (1786–1868).Foto: Claus Peter Knudsen/Oslo Museum (1860-1868).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse» fra Tobias 4/97/ Oslo byarkiv