Ved egne krefter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (layout)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ved egne krefter.jpg|Harstads store historiebok er på 620 sider med over 600 historiske bilder.}}
{{thumb høyre|Ved egne krefter.jpg|Harstads store historiebok er på 620 sider med over 600 historiske bilder.}}


Boka '''Ved egne krefter''' som ble gitt ut i forbindelse med [[Harstad]]s [[100 års jubileum]] som by. Forfatter er historikeren [[Kristian Steinnes]]. Dette er blitt en praktbok for alle som har sine aner i Harstad. Omfanget er på 620 sider. Formatet er 28 x 22 cm og boken er illustrert med over 600 bilder.
Boka '''Ved egne krefter''' som ble gitt ut i forbindelse med [[Harstad]]s [[Harstads 100 års-jubileum|100 års-jubileum]] som by. Forfatter er historikeren [[Kristian Steinnes]]. Dette er blitt en praktbok for alle som har sine aner i Harstad. Omfanget er på 620 sider. Formatet er 28 x 22 cm og boken er illustrert med over 600 bilder.





Sideversjonen fra 16. sep. 2008 kl. 17:27

Mal:Thumb høyre

Boka Ved egne krefter som ble gitt ut i forbindelse med Harstads 100 års-jubileum som by. Forfatter er historikeren Kristian Steinnes. Dette er blitt en praktbok for alle som har sine aner i Harstad. Omfanget er på 620 sider. Formatet er 28 x 22 cm og boken er illustrert med over 600 bilder.


Det er knapt noen som bestrider at vår identitet er sterkt knyttet til våre forfedres levemåte og deres forutsetninger for å bygge og utvikle byen. Derfor utgir de fleste byer sin historie mellom to permer. Det er vel også den tanken som ligger til grunn for at Harstads folkevalgte har satset på å utgi denne praktboken om byens historie.

Boken har fått god mottakelse hos de fleste kritikere, selv om det selvsagt fremkom spredte innsigelser mot stoffprioriteringen. Direkte feil er det få som har påpekt (selv om noen vil oppdage at Måga er feilplassert på en kartskisse). Men slik må det alltid bli, for helt feilfrie historiebøker finnes vel knapt. Det er derfor betryggende at «Harstad-historien» er skrevet av en utenbys, uhildet faghistoriker. Alle kritikere er da også enige om at arbeidet med boken er imponerende. Det gjelder både teksten og bildene, som det er over 600 av. Sistnevnte er en skatt i seg selv, innsamlet fra flere kilder, bl.a. fra tyske krigsarkiver.

Tittelen på boken innbyr i seg selv til en optimistisk holdning for fremtidig utvikling av byen. Byen er bygd opp ved borgernes egne krefter, ikke på statlige overføringer. Det går altså an å bygge et lokalsamfunnidealisme, samhold og positiv energi hos innbyggerne.

For enkelte av oss er det særlig interessant å lese om historiske og nålevende personer som har betydd noe spesielt for byen, selv om vi vet at enkeltpersoner aldri kan utrette storverk uten et nettverk av positiv innstilling rundt seg. Det var antakelig denne innstillingen som gjorde det mulig for våre forfedre i Harstad å bygge opp det vi dag kan nyte godt av, men som vi i stor grad later til å ta som en selvfølge. Mange vil mene at vi ikke er flinke nok til å bygge videre på disse verdiene, men at vi i stedet lager konflikter der vi heller burde samles og «ved egne krefter» å møte de utfordringene som nye tider krever av oss.

For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad. (Fra bokanmeldelse av Gunnar Reppen.)

«Lokalhistorisk kunnskap handler om å forstå seg selv og ha evnen til å orientere seg i sin egen samtid.»