Vegkontoret i Harstad
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24 mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.
Kontoret etableres i Harstad
Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs Tjeldsundet mot Harstad. Veien til Kvæfjord og flere andre veier i Troms hadde i 1826 fått status som offentlige veier, og i 1847 kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.
Forsterkninger på kontoret
I 1890 fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør Nicolai Saxegaard ble ansatt. Han skulle senere bli leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I 1894 ble staben igjen utvidet med ingeniør Thorvald Smith Sunde. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske.
I 1896 forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i Aust-Agder, hvor han virket til 1921. Også her utmerket han seg og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i 1902 bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra 1907 til 1954.
I 1912 opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i 1920- og 1930-åra og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1940-åra og senere.
I 1921 sluttet Saxegaard og Thorvald Smith Sunde ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, (Rikard Kaarbøs gate 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i 1925 var blitt til ni.
I 1930-åra hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg.
Kontoret ble i 1922 flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 38, og i begynnelsen av 1937 ble det flyttet til Saue-gården (Strandgata 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året. Overingeniør Smith Sunde sluttet 1938 og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I 1943 sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i 1955.
Trafikktelling i Harstad 1933
- Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. Tallene gjelder gjennomsnitt pr. døgn.
| Fremkomstmiddel | Seljestad | Sama |
|---|---|---|
| Fotgjengere | 813 | 673 |
| Syklister | 376 | 327 |
| Håndkjerrer | 5 | 8 |
| Hestekjøretøyer | 24 | 63 |
| Motorsykler | 17 | 23 |
| Personbiler | 127 | 256 |
| Busser | 5 | 10 |
| Lastebiler | 56 | 74 |
Store utfordringer under okkupasjonen
Da krigen kom i 1940 og rammet Harstad, fant man det tryggest å flytte kontoret ut av sentrum til Sjøvollen ungdomshus i Ervik (like ved Lars Erviks hytte). Bare to personer ble igjen på kontorene i byen: ass. ing. Eilif Os og kontorassistent Egil Martinussen.
De tyske myndighetene forlangte omprioritering av vegplanene i fylket og vill ha utbedring av flyplassen på Bardufoss og ellers veier som var viktige for deres militære interesser. For å møte disse påbudene ble i 1940 opprettet et kontor på Moen i Målselv (avviklet i 1942). Man hadde også et kontor på Kjækan i Kvænangen samt på Øvergård i Balsfjord og Øverbygd i Målselv.
Flytting til Tromsø
I 1949 dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden 1937. I perioden 1956-1960 hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye Fylkesbygget i Tromsø skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer.
Historiske vegprosjekter i Harstad-området
- Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården ble bygd 1850.
- Vegen over Kvæfjordeidet (mellom Harstad og Kvæfjord) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i 1826. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i 1914 status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene 1926-1932. I forbindelse med dette prosjektet var det at Bergsbrua ble bygd.
- Vegen Harstad-Fauskevåg ble opparbeidet i årene 1882-1891. (Fauskevåg var et viktig handelssted.) Vegen videre til Sandtorg kom inn på vegbudsjettet i 1907. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til Sørvikmark og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot Nordland fylke. I 1924 var hele dette anlegget ferdig.
- Vegen Harstad-Kasfjord med en arm til Stornes ble påbegynt ca. 1892. Det er uvisst når Kulsengbrua og Ervikbrua ble bygd for biltrafikk.
- Vegen Stensland-Evenes (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden 1900-1907. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)
- Vegen fra Stensland til Grovfjord ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene 1909-1915, deretter Stensland-Tennevik i 1923-1938. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i 1940.
- Øvre del av Skolegata (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.
- Vegen Ervik-Sollia kom på statbudsjettet 1951.
Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960
En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.
|
|
|
Kilde
- Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Hamar 2000.