Vegnavn i Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Gatenavn Samhold 1901.jpg|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).  
{{thumb høyre|Gatenavn Samhold 1901.jpg|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).  


I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thrane]].  
I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thrane]].  


Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)|Sverres gate]]   
Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)|Sverres gate]]   


[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune|  ]]
[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune|  ]]

Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:52

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Mal:Thumb høyreVegnavn i Gjøvik kommune. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I Vardal, som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta Biri og Snertingdal, fikk vegadresser i åra før OL på Lillehammer (1992-1994).

I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som Trondhjemsvegen hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som Hans Mustad og Niels Ødegaard. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, Marcus Thrane.

Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som gate (før:gade). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte Arbeiderdemokratene, fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som Svolders gate og Sverres gate