Vegnavn i Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. mai 2014 kl. 08:15 av Kallrustad (samtale | bidrag) (lenke)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Vegnavn i Gjøvik kommune. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I Vardal, som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta Biri og Snertingdal, fikk vegadresser i åra før OL på Lillehammer (1992-1994).


Bystyrevedtaket i 1901

I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som Trondhjemsvegen, hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. Dette året var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som Hans Mustad og Niels Ødegaard. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, Marcus Thrane.

Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som gate (før:gade). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte Arbeiderdemokratene, fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som Svolders gate, Stiklestadgata og Sverres gate

Kilder og litteratur