Veisystemet i Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Gamle Strømsvei]] var en viktig ferdelsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]].
[[Gamle Strømsvei]] var en viktig ferdelsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]].


[[Skjettenveien]] eller Skjettenbakken var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi Stav.
[[Skjettenveien]] eller [[Skjettenbakken]] var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi [[Stav]].


På den andre siden av [[Sagelva]] var det [[Sagdalsveien]] som etter hvert ble hovedåren.  
På den andre siden av [[Sagelva]] var det [[Sagdalsveien]] som etter hvert ble hovedåren.  
Linje 7: Linje 7:
[[Strømsveien]] ble anlagt i 1910-11 på jomfruelig grunn på [[Sagelva]]s østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående [[Gamle Strømsvei]].  
[[Strømsveien]] ble anlagt i 1910-11 på jomfruelig grunn på [[Sagelva]]s østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående [[Gamle Strømsvei]].  


Omkjøringsveien fra [[Strømmen kirke]] via [[Strømmen stasjon]] til Lørdagsrud i [[Lørenskog]] til ble anlagt i [[2003]] med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av [[Strømmen Vel]] ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt [[Sagbruksveien]].
Omkjøringsveien fra [[Strømmen kirke]] via [[Strømmen stasjon]] til Lørdagsrud i [[Lørenskog]] ble anlagt i [[2003]] med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av [[Strømmen Vel]] ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt [[Sagbruksveien]].


Veivedlikeholdet i eldre tid
==Veivedlikeholdet i eldre tid==
Etter [[Magnus Lagabøters lov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like for snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd som var akkurat 8 alen på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hang de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid.
Etter [[Magnus Lagabøters landslov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd, som var akkurat 8 alen, på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid.

Sideversjonen fra 28. jan. 2010 kl. 20:57

Gamle Strømsvei var en viktig ferdelsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen.

Skjettenveien eller Skjettenbakken var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav.

På den andre siden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren.

Strømsveien ble anlagt i 1910-11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.

Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.

Veivedlikeholdet i eldre tid

Etter Magnus Lagabøters landslov skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd, som var akkurat 8 alen, på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid.